Ottar Piene og Hanne Wiese på ferietur etter krigen.
Rudsetra ligger i Harestulia, øst for Harestua, i Lunner kommune. Rudsetra eies av Lunner almenning. Randsfjordmuseene har inngått leieavtale for stedet i 2014 for 40 år, med mulig ...
Rudsetra ligger i Harestulia, øst for Harestua, i Lunner kommune. Rudsetra eies av Lunner almenning. Randsfjordmuseene har inngått leieavtale for stedet i 2014 for 40 år, med mulighet for forlengelse i ytterligere 40 år.
Mai 2015 ble det åpnet for fredningssak av Rudsetra. På «Åpen dag» på Rudsetra 4. juni 2016 annonserte Riksantikvaren at Rudsetra var fredet.
Rudsetra hadde en sentral rolle i den norske motstanden mot tysk okkupasjon under den annen verdenskrig.
Rudsetra var opprinnelig ei sæter under garden Rud, gnr 96 bnr 1 og 2. Bygningen som fins på Rudsetra i dag ble bygd som en hytte til fritidsbruk i 1909. Det er en toetasjes laftet tømmerbygning med mansardtak og åpen sval. Hytta er laftet med Raulandslaft og har en forseggjort grunnmur av granittstein. Dette kan tyde på at den er produsert et annet sted og at materialene er fraktet opp med hest vinterstid. I 1939 ble bygningen utvidet med et tilbygg i en etasje. Hytta var etter datidens standard stor og velutstyrt med peisestue, kjøkken, tre soverom med til sammen 10 sengeplasser, badstue og vedskjul.
Skiklubben «Idyl» bestående av brødrene Einar og Trygve Hagness, samt deres to venner Gustav Piene og Sverre Ekjord overtok Rudsæter i 1936. Einar Hagness var radioagent i Secret Intelligence Service med senderen BETA under 2. verdenskrig, og brukte stedet i forbindelse med sendinger og flyslipp. Mot slutten av krigen mottok også Milorg Distrikt 13 mange flyslipp i området, og de brukte hytta. I kortere perioder ble hytta også brukt som tilfluktssted blant annet for sivile og militære i okkupasjonsdagene i 1940, medlemmer fra NKP og Osvald-gruppen etter aksjoner, samt en russisk krigsfange.
Hytta ble benyttet som fritidsbolig av eierne gjennom hele okkupasjonstiden og fram til 1980-tallet. I tillegg har hytta representert et samlingspunkt for medlemmene av motstandsgruppene, "Rudsetrer-gjengen", og har også vært brukt som formidlingsarena for skoler i området.
Einar Hagness, død 85 år gammel i 1994, begravet ved Ris kirke. Han gjorde en stor innsats i motstandsarbeidet under andre verdenskrig og Rudsetra på Harestua var hans hovedbase. I 1941 fikk Einar Hagness i oppdrag å etabelere en sender i Oslo-omårdet som skulle rapportere direkte til SIS (Secret Intelligence Service) i London om tyskernes virksomhet i Norge. Og spesielt om båttrafikken til og fra Oslo. Senderen, innebygget i en liten Unica-koffert, ble sendt over Nordsjøen med fiskeskøyte, og havnet på Rudsetra via Ålesund. Senderen fikk kodenavn «Beta», og holdt det gående helt fram til frigjøringen, lenger enn noen annen sender i Norge maktet. Einar skaffet seg sine kontakter bl.a. i Havnevesenet, og meldinger til han ble plassert bak en klosettsisterne i Sjøfartsbygningen. Der hentet Einar dem og brakte dem til Rudsetra og kodet dem etter et meget intrikat system før de kunne sendes. Einar og Milorg fikk ved flere anledninger uvurderlig hjelp av familien Monsrud ved Harestua. Einar Hagness ble etter krigen dekorert med Haakon 7.s Frihetskors og den britiske orden Order of the British Empire.
Christensen, Trygve, «Marka og krigen», 1993:
Einar Hagness ble leder av BETA. Han var 31 år i 1940 og ansatt i farens firma som reisende i tannlegeutstyr. Stilingen som juniorsjef ga ham forholdsvis frie tøyler, men flere i firmaet lurte på hvorfor han var så lite å se på kontoret. En tid sendte BETA både egne meldinger og meldinger for Milorg til London. Milorg hadde da ingen egen radiostasjon.
Tildelt Haakon VII Frihetskors. Den ble tildelt for særlige fortjenester av Norges sak under andre verdenskrig.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».