Veteraner fra trelastbedriften Våler skurlag poserer ved den siste stokken som ble kjørt gjennom «Gullhøna». Dette var betegnelsen på en sagmodell som var utviklet av firmaet J. A. Jensen og Dahl i mellomkrigstida, og som fortsatt var det foretrukne produksjonsutstyret ved mellomstore sagbruk her til lands i 1960- og 70-årene. Modellnavnet «Gullhøna» skulle gi kjøperne et tydelig hint om at denne saga ville effektivisere produksjonen og dermed gi muligheter for gode inntekter. Gullhønene hadde to sirkelsagblader med justerbar innbyrdes avstand, slik at man lett kunne stille dem om for å få optimal utnytting av ulike tømmerdimensjoner. Sagene ble plassert på rekke, slik at virket kunne føres raskt og effektivt en veg gjennom saghuset, uten returpunkter for å gjøre nye snitt. Ved Våler skurlag ble det installert ei gullhønelinje etter brannen som rammet bedriften i 1964. Sjøl om denne teknologien ble supplert med rammesager i et tilstøtende saghus tidlig i 1970-årene, ble gullhønelinja bedriftens viktigste produksjonsutstyr i 30 år. Den ble erstattet av ei tyskporodusert, automatisert sirkelsaglinje i et nytt saghus i 1994. Dette bildet ble tatt i forbindelse med markeringa av dette teknologiske skiftet. Sagarbeiderveteranene er Kjell Auset, Tor Millom og Rune Wester. Fjerdemann (til høyre) har fått så lite blitslys at han vanskelig lar seg identifisere.