Sagtomt med plankestabler. Vi vet at dette fotografiet er tatt av Oddvin Hulleberg (1925-2010) i den perioden han var leder ved Våler skurlag (1964-1977), men det er ikke fra bruk...
SubjectSagtomt med plankestabler. Vi vet at dette fotografiet er tatt av Oddvin Hulleberg (1925-2010) i den perioden han var leder ved Våler skurlag (1964-1977), men det er ikke fra bruket han sjøl ledet. Det er snarere grunn til å tro at motivet er fra et sagbruk Hulleberg besøkte for å hente ideer til videreutvikling av virksomheten i Våler, muligens i Finland. Bildet viser ei flatplanert sagbrukstomt der nyskåren skurlast ble stablet med henblikk på lufttørking. Arealet var flatplanert, og man hadde satt ut betongpilarer på rekke med et overliggende bærelag av firkantskårne bjelker, gjerne i en grov dimensjon (5"X 6"eller 6"X 6") som kunne tåle trykket fra svært tunge materialstabler. Planker og bord skulle normalt tørkes med rettsida (margsida) opp og vrangsida (honsida) ned, men åpenbart vridde bord ble stundom lagt motsatt veg i håp om at press fra overliggende materialer skulle plane dem og tørke dem i en slik tilstand. Formen på bordstablene på dette fotografiet, med høye, smale seksjoner, kan tyde på at materialene er stablet med mellomliggende strøbord på bakken og deretter løftet opp i stabelen ved hjelp av en stor truck. Her ligger det «fire pakker i høgda» (fire enheter oppå hverandre). Over det hele var det lagt slaktskrånede pulttak av vrakbord, understøttet av trebukker på den ene sida. «Takkonstruksjonen» ble lagt på toppen av den «materialpakka» som skulle ligge øverst i stabelen før trucken løftet den på plass. Ei sagbrukstomt med tørkende bordstabler skulle ideelt sett være flat, marka skulle være tørr og fast, og det skulle være åpent og luftig. Med hensyn til det siste momentet var ikke den tette granskogen vi skimter bak bordstablene på dette fotografiet ikke var noe optimalt naboskap. Materialer som ble skåret i vintersesongen måtte gjerne ligge en sommersesong til lufttørking før de var klare for høvling eller salg. Ved Våler skurlag ble alle materialer lufttørket fram til slutten av 1960-åra, da bedriften fikk sitt første tørkekammer.
Dette fotografiet inngår i en diasserie som Yngve Astrup lånte av døtrene til fotografen, sagbrukslederen Oddvin Hulleberg (1925-2010), i forbindelse med produksjonen av ei bok som skal produseres til Våler skurlags 100-årsjubileum. Hulleberg var født på et lite småbruk i Ringsaker. Han fikk muligheten til å gå Ringsaker folkehøgskole, Blæstad småbrukerskole, etter hvert også Statens praktiske skogskole i Osen og Evenstad skogskole, før han fikk seg arbeid i Løiten almenning i 1950. Mens han var der, tok Hulleberg kveldsundervisning ved Hamar private handelsskole. Så bar det til Koppang i Stor-Elvdal, der han fikk en stilling i administrasjonen ved Øvergaard bruk. Det var med denne bakgrunnen Hulleberg i 1964 søkte lederstillingen ved Våler skurlag på Braskereidfoss i Solør. Der tiltrådte han et par uker etter at en brannhadde lagt saghuset i ruiner. Skurlagets styre var imidlertid inntilt på å gjenoppbygge anlegget, og tømmerleverandørenes representanter i skogeiersamvirket gikk sterkt inn for utbygging i Våler. Dette gav Hulleberg og miljøet rundt ham store muligheter for en eventyrlig ekspansjon. Året før brannen, i 1963, hadde Våler skurlag hatt et tømmerforbruk på snaut 18 000 kubikkmeter. Ti år seinere var dette kvatumet tidoblet. Men så begynte tømmermarkedet å bli vanskeligere, og det ble nedbemanning og streiker. For Hulleberg var kanskje det vanskeligste at han følte seg marginalisert i Norske Skogs trelastdivisjon. Konsekvensen ble at han i 1977 søkte å fikk stillingen som allmenningsbestyrer i Stange. Også der skulle det bygges sagbruk. Til Hullebergs store skuffelse lyttet allmenningsstyret mer til sjarmerende rammesagselgere enn rådene fra sin egen bestyrer, noe som skapte problemer, både for allmenningen og Hulleberg. I 1983 måtte han slutte. Hulleberg fikk imidlertid raskt en ny stilling ved Drevsjø Trelast i Engerdal, en bedrift med 40 ansatte, hvor det også skulle bygges et nyanlegg med distriktsutbyggingsstøtte. Dermed satte Hulleberg i gang med sitt tredje sagbyggingsprosjekt. På Drevsjø viste den lange avstanden til markedene seg å bli en utfordrende faktor.
Den diasserien som dette bildet er hentet fra inneholder opptak som later til å være tatt de første åra Hulleberg var disponent ved Våler skurlag. Mange av motivene er fra fabrikkanlegget på Braskereidfoss, men enkelte er også fra studieturer han gjorde til andre sagbruksmiljøer for å hente kunnskap og inspirasjon. Bildene er ikke tekstet fra fotografens side, men sagbruksveteranen Birger Johnsen fra Våler har bistått med informasjon om Våler-motivene i forbindelse med at de ble registrert inn i Norsk Skogmuseums samling. Oddvin Hullebergs døtre Anne og Gunn, har godkjent at bildene tilgjengelilggjøres for allmennheten gjennom nettstedet Digitalt museum, og at et utvalg brukes i Vålers skurlags jubileumsbok.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».