Reising av kolmile/kullmile/kølmile på Norsk Skogbruksmuseum under de såkalte «Skogsarbeiderdagene» i juni 1975. Fotografiet er tatt på sletta vest for museumsbygningen, der mila b...
Skogsarbeiderdagene 1975 ble avviklet i perioden 13.-15. juni dette året. Arrangementet var et samarbeid mellom Arbeidernes Opplysningsforbund, Landsorganisasjonen, Norsk Skog- og ...
Skogsarbeiderdagene 1975 ble avviklet i perioden 13.-15. juni dette året. Arrangementet var et samarbeid mellom Arbeidernes Opplysningsforbund, Landsorganisasjonen, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, Glomdalsmuseet og Norsk Skogbruksmuseum. Programmet dreide seg om å vise noe av utviklinga i de sosiale og kulturelle forholdene i skogsarbeidermiljøene. Arrangementet omfattet seminarer og utstillinger med titler som «Skogsarbeiderhustruen», «Skogsarbeiderkosthold» og «Skogsarbeiderklær» samt en kunstutstilling med noen av Søren Steen-Johnsens malerier fra skogsmiljøer. Programmet hadde også underholdningsinnslag, blant annet med fløterakrobatikk i Prestfossen og et musikk- og lyrikkprogram. Daværende statsminister Trygve Bratteli kom til Elverum for å delta i avslutningsseremonien og vise skogsarbeiderne sin respekt. Skogsarbeiderdagene 1975 ble besøkt av om lag 10 000 personer, og var på dette tidspunktet et av de største publikumsarrangementene Norsk Skogbruksmuseum hadde hatt,
Reising av kolmile/kullmile/kølmile på Norsk Skogbruksmuseum under de såkalte «Skogsarbeiderdagene» i juni 1975. Fotografiet er tatt på sletta vest for museumsbygningen, der mila ble reist på ei slette med underlag av sandjord. Dette er ei reismile av tradisjonell type. Underlaget er ryddet for markvegetasjon, helt ned til mineraljordssjiktet. Milas midtpunkt var en midtstokk, en stolpe med 20 centimeters diameter, reist i vertikal stilling. På den øvre delen av denne stolpen var det tappet inn noen pinner som skulle markere tennkanalen, ei 30-50 centimeter stor spalte mot midtstokken. Rundt midtstokken la kolbrennerne ut rajer radiært fra midtstokkens rotende, og oppå disse igjen la de et slags kavlegolv. Når dette var gjort, kunne de begynne å reise mileveden, i dette tilfellet cirka tre meter lange stammer av bartrevirke, fra midtstokken og utover. Det var denne fasen i arbeidet som opptok de fire kolbrennerne da dette fotografiet ble tatt. Den granneste og tørreste veden skulle helst stå innerst, mot tennkanalen, grovere og dårligere tørket virke skulle stå noe lengre ute. Veden skulle stå tett. Den måtte følgelig være godt kvistet og helst noenlunde rettvokst. Kolveden skulle stå noenlunde vertikalt, men med rotenden ned. På denne måten skrådde milas sideflater innover mot toppen. Når all mileveden var på plass skulle sideflatene helle cirka 60 grader. Når all mileveden var innreist skulle veden dekkes med bar og «stubb». Barkvistene ble stukket innimellom vedstokkene slik at de hang godt fast. Dette arbeidet var så vidtpåbegynt da dette fotografiet ble tatt. Oppå bare ble det seinere lagt jord, ofte sand og grus med innslag av kolstubb fra tidligere brenninger på samme milebotn. Ved milas sideflater ble det ofte satt «stubbehyller», T-formete trestøtter, for å holde det ytre miledekket på plass. Mila ble tent ved å føre brennende ved ned i kanalen langs midtstokken fra toppen av mila. I begynnelsen måtte det være åpninger i dekket langs foten av mila, slik at ilden fikk oksygen nok til å antenne mileveden. Når varmen begynte å bre seg ble disse åpningene tettet, og tørrdestillasjonsprosessen kunne starte. Mila måtte ha kontinuerlig tilsyn, for under miledekket utviklet det seg brennbare gasser, som kunne utløse eksplosjoner som fikk miledekket til å revne, noe som innebar fare for at mila kunne brenne fullstendig opp. Hvis dette fikk skje, ble veden til aske, ikke til kol. Det kunne ta cirka ei uke å brenne ei stor kolmile. Utbyttet ble et kolvolum som utgjorde drøyt halvparten av det opprinnelige vedvolumet av gran, noe mindre hvis det var furu eller bjørk som var råstoff.
Den mila som ble brent på Norsk Skogmuseum under skogsarbeiderdagene i 1975 inneholdt 84 kubikkmeter ved. Prosessen varte i 5-6 døgn. Kolbrennerne var Rolf Bergseth fra Deset, Odd Otnes fra Ytre Rendalen, Kristian Grinden fra Koppang og Rolf Dalby fra Løsset.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».