Arne Arnesen (1847 – 1908) Først gift med Anne Petra Rasmussen (1849 – 1889) fra Bergen. Senere gift med Severine Vebenstad (1867 – 1943) fra Kristiansund. Etter først å ha arbeide...

About the object

• Identifier KMb-2010-010.0008
• Avbildet sted 1503 Kristiansund N.
• Specific subject terms Portrett Mann
• Subject

  Arne Arnesen (1847 – 1908) Først gift med Anne Petra Rasmussen (1849 – 1889) fra Bergen. Senere gift med Severine Vebenstad (1867 – 1943) fra Kristiansund. Etter først å ha arbeidet i farens virksomhet i Uskedal, dro Arne Arnesen i ung alder til Bergen hvor han først fikk ansettelse som betjent hos kjøpmann Edvard Grung. Etter å ha giftet seg med Anne Petra Rasmussen gikk han i kompaniskap med sin svoger S.Torstensen og de etablerte i 1868 en skips- og bondehandel i Strandgaten. Denne vokste raskt noe som bl a førte til at de opprettet en filial i Kristiansund. Arne Arnesen flyttet til Kristiansund i 1877 og etablerte der skipshandel først under det felles firma Torstensen & Arnesen, men da virksomheten viste seg meget som fikk levedyktig ble kompanjongene enige om å oppløse fellesskapet. S. Torstensen videreførte som eneeier firmaet i Bergen under det etablerte navn Torstensen & Arnesen, mens Arne Arnesen fortsatte virksomheten i Kristiansund under sitt eget firma. Historien om hans liv og virke i Kristiansund er dels hentet fra Kristiansund Bys Historie (Byhistorien) bind IV, V og VI, Publikasjonen «Kristiansund i Ældre og nyere Tid « utgitt av H.M.Neeraas i 1906 samt avisartikler og annet materiale.

  Han etablerte først sin handelsvirksomhet i Havnevesenets bazarbod ved Kirkeallmenningen (Helsingallmenningen). Han så tidlig at strøket omkring den gamle Helsingsallmenning ville bli et sentralt område for trafikken og forretningslivet i byen. Han kjøpte i 1883 sammen med I.C. Loennechen Helsings gamle gård som de ombygde. Denne overlevde bybrannen i 1940, men ble revet for å gi plass til Rådhuset., Han kjøpte i 1885 R.Monges gård på Byfogd Lindahls plass og i 1887 O.A. Bejers Sjøpakkhus med tilhørende grunn mellom Storgaten og sjøen. Han bygde om og utvidet pakkhuset og oppførte i 1890 en større bazarbod vegg i vegg med havnevesenets bygg og en forretningsgård mot Storgaten som ble utleid til butikk og kafe. I denne forbindelse antas han solgte sin halvpart av Helsingsgården som ble hetende Loennechengården. Sammen med o.r sakfører L.G. Aas og børskommisær Karl Bang kjøpte han i 1896 store deler av den gamle Danholmeiendommen fra Nic. H. Knudtzons dødsbo. Tomter ble fradelt og solgt og de tre lot i fellesskap oppføre det prektige Børsbygget ved Vågebakken som sto ferdig i januar 1900. Senere solgt til tannlege Ottesen.

  Det som etter hvert ble Arnesens hovedvirksomhet var oppkjøp av fisk og sild delvis for salg/eksport som saltfisk og iset sild. I tillegg til det ombygde pakkhuset ved allmenningen, lot han oppføre minst to pakkhus på Gomalandet og han kjøpte av Christies likvidasjonsbo muligens to sjøhus/brygger på vestsiden av Vågen. I Byhistorien Bind V side 729 heter det at Christie i mai 1897 solgte Nybryggen i Vågen til Arne Arnesen. I Thurn Christensens arkivmateriale er det opplyst at Arnesen i 1901 kjøpte Matrikkel nr 6 – Kranaveien 10. Også Byhistorien omtaler Arnesens pakkhus ved Kranaskjæret og i et foto er dette beskrevet som «W.F.Christies pakkhus i Vågen, senere overtatt av Arne Arnesen». Han eide to fiskeberg, Roksvåg og Brunsviken. Han hadde selv seks fartøyer som dels ble benyttet i den såkalte Slofarten med turer til Lofoten og Finnmark for oppkjøp av fisk og sild. I tillegg eide han minoritetsandeler i en rekke fartøy i Slofarten noe som ga han førsterett til kjøp av fartøyenes beholdning av fisk og sild. Han ble eier av i alt syv fiskevær fra Averøy i sør via Smøla til Kya og Sula utenfor Frøya i nord. De to fiskeværene på Averøy, Sveggen og Røeggen, kjøpte han i 1895 fra Knudtzons dødsbo. Han var formann i Kristiansund Fiskeriselskap og arbeidet sterkt for at Kristiansund i likhet med Ålesund måtte få en havfiskeflåte for fangst på fiskebankene utenfor Nordmøre og Romsdal. Hans sønn Jens var i 1898 med på innkjøp av en fiskedampbåt fra England. Han ivret også for etablering av industrivirksomhet i byen som på denne tid var helt dominert av klippfiskeksporten.

  Han deltok i etablering av og oppkjøp av næringsvirksomhet. I 1885 kjøpte han sammen med repslagermester A. Johannesen Brunsvigens Reperbane som de utviklet sammen bl a gjennom også leie av reperbanen i Clausenengen og etablering av fabrikk for produksjon av not- og fiskegarn. Han var en av stifterne av Goma Fabrikker AS hvor han også satt i direksjonen. Det samme var tilfelle i Møre Skjærgårds Dampskibsaktieselskap. Han var medlem av Sparebankens Forstanderskap, Kredittbankens direksjon og direksjonen for Norges Banks lokale avdeling. Han var en periode styremedlem og visstnok styreleder i Arbeidersamfunnet som frem til begynnelsen av 1900-tallet politisk var dominert av Venstre. Etter bl a Titranulykken engasjerte han seg for å få etablert et Redningsselskap. I 1900 stiftet han sammen med havnefogd Gjerth Ohlsen et lokalt redningsselskap og året etter var han med på dannelsen av det nasjonale Redningsselskap (NSSR) som fikk sin hovedbase i Kristiansund i en av hans brygger/sjøpakkhus på Gomasiden av Vågen.

  Arne Arnesen var i 22 år medlem av Bystyret med en rekke kommunale verv. Han var varaordfører 1901 – 1908 og ordfører 1898-1900, men måtte trekke seg da han fra 1901 møtte på Stortinget hvor han møtte frem til sin død i Oslo i 1908. Han ble i 1900 valgt som varamann for A.P. Wessel Thjøme som imidlertid døde samme høst. Han ble i 1903 gjenvalgt. Ved valget i 1906 ble Kr. Fasting valgt som representant med Arne Arnesen som varamann. Men pga sykdom måtte Arnesen tre inn i hans plass. Som politiker var Arnesen Venstremann og tilhørte den radikale del av partiet. På Stortinget arbeidet han sterkt for utbygging av fyrvesenet og bedring av havneforholdene for fiskeflåten. Fra 1903 satt han i Finanskomiteen. Han var en sterk tilhenger og pådriver for oppløsning av Unionen med Sverige og han var ikke redd for å sette hardt mot hardt og risikere krig med Sverige – og uttalte visstnok i denne sammenheng: « Hva er det vi har en hær for hvis den ikke skal brukes». Han var opprinnelig tilhenger av republikk, men etter at Fridtjof Nansen hadde besøkt byen og talt for kongevalg, måtte han bøye seg for folkeviljen.

  Hva skjedde så med hans virksomhet? Hovedvirksomheten ble etter hans død overtatt av sønnene Jens og Øivind. Da Jens døde ett år etter sin far, ble det Øivind som overtok det hele. Etter at Nykaia (Storkaia) var ferdigstilt i 1917, gjorde bystyret i 1918 vedtak om å kjøpe Arnesensfirmaets eiendomskompleks «mellom Storgaten og Nykaien». Arnesen hadde i tiden på Stortinget forsøkt å få Staten til å overta fiskeværene, men uten å lykkes med dette. Etter hans død ble værene solgt til oppsittere og fiskere. I 1912 ble firmaets andel i Brunsvigens Reperbane solgt til Johannessen. Redningsselskapet overtok bryggen/sjøpakkhuset på Goma. Bryggen i Kranaveien ble i 1910 solgt til Br. Dall AS. Den opprinnelige skipshandel ble i 1897 overtatt av hans hustru nr 2, Severine, og ble videreført av henne med avvikling på 1930-tallet.

  Hvor bodde Arne Arnesen ? Ved Folketellingen i 1885 er familien oppført med bosted i Kirkeallmenningen i en gård som synes å ha tre boenheter. Det er ikke oppgitt gateadresse eller matrikkelnummer. Det synes senere å være opplyst et matrikkelnummer som korresponderer med Helsing/Loennechengårdens matrikkelnummer i et kart fra 1905. Han hadde blitt deleier i eiendommen i 1883 noe som kan ha hatt sin bakgrunn i at han bodde der. Ved Folketellingen i 1900 er bostedsadressen Lindahls Plass nr 9 og beboere er Arne Arnesen med sin familie nr 2 samt sønnen Finn fra første ekteskap. Denne er i Byhistorien omtalt som Arnesengårde. I Byhistorien omtales også en annen «Arnesengården» på følgende måte: « Vestsiden av Hauggatens øvre del ble 1835-42 bebygd med 8 vånehus «hvoriblandt Arnesengården ved den senere Skolegate, de øvrige langs Hauggaten». Senere heter det at Skolegaten ble opparbeidet i 1870 og Øvre Enggate i 1872 og med Arnesengården på hjørnet av disse . Arne Arnesen kom til byen i 1877 og betegnelsen «Arnesengården» må derfor ha kommet senere. Pant- og skjøteboken utarbeidet av Thurn Christensen viser at Arne Arnesen ikke har eid eiendommen, men at denne ble kjøpt av hans sønn Jens på 1890-tallet. Jens Arnesen og senere hans enke Anne bodde der frem til bybrannen i 1940. På 1950 tallet ble det gjenoppbygd en kombinert bolig- og forretningsgård på tomten med adresse Skolegaten 4 med Anne Wirum Arnesen som 50% eier. Gården er senere seksjonert, men Arnesenfamilien er fortsatt deleier i de to butikkseksjonene.

  Fra mitt eget arbeidsområde kan jeg nevne at Arne Arnesen/hans dødsbo var part i to saker som havnet i Høyesterett. I Rettstidende 1905 s 511 flg refereres en dom hvor han tilkjennes erstatning fra Ålesundsreder etter et havari utenfor Smøla hvor hans frakt gikk til spille. Han tapte i Ålesund sjørett, men anket og vant i Høyesterett. Den andre saken er referert i Rettstidende 1908 side 797 følgende hvor hans dødsbo hadde trådt inn som part. Dette var en mer prinsipiell sak som tok stilling til om det var væreier eller husmann som hadde rett til bruk av strandlinjen til «laksefangst ved laksevarp og ved kilenot særlig på Nordmøre». Etter endringene i væreierloven gjennom 1990-tallet var oppsitternes leveringsplikt til væreieren modifisert og de kunne selge sin fangst fritt mot en avgift til væreieren. Laksefangst var ikke av betydning før kilenot ble tatt i bruk mot slutten av 1990-tallet og verken husmannsavtalene eller praksis hadde historisk noe kildemateriale knyttet til den beskjedne laksefangst. Høyesterett kom derfor til at her måtte eiendomsretten være avgjørende og husmennene/oppsitterne ble kjent uberettiget til laksefangst med kilenot fra de bygslede plasser. Arnesen vant saken i alle tre instanser, men saken var så prinsipiell at saksomkostninger ble opphevet for alle instanser og at staten dekket saksøkernes advokatsalær for underretten. Fra en annen kilde heter det at etter Arnesens død fikk oppsitterne på Sveggøya anledning til å kjøpe »fiskeværene Sveggen og Røeggen og 7 jordeiendommer , husmannsplasser, med øyer, holmer og skjær med herligheter og tilliggende rettigheter samt plikter». Også her bidro staten (Amtmannen) med å fremskaffe langsiktig finansiering. (info: Leif Bjerkan).

  Portrett av Arne Arnesen som medlem av direksjonen i Norges Bank i Kristiansund 1899-1908. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

• Type Photograph