Utislag av floret tømmer i elva Åsta, ei sideelv på Glommas vestside som munner ut sør for tettstedet Rena i Åmot kommune i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gan...
I reglene for Glommens Tømmermåling heter det blant annet (i punkt 2) at:
«Tømmeret skal legges slik, at det får best mulig tørk, fortrinsvis i enkel flake på land. Det skal legge ...
I reglene for Glommens Tømmermåling heter det blant annet (i punkt 2) at:
«Tømmeret skal legges slik, at det får best mulig tørk, fortrinsvis i enkel flake på land. Det skal legges på 1 eller 2 underlag og i tilfelle det må legges i flere høider med 2 mellemlag for hver flo. Det øverste lag skal alltid rengjøres for sne før et nytt tømmerlag legges ovenpå. Tømmermålingen kan dispensere fra bestemmelsen om floring, hvor fløtningsforhold og/eller terrengforhold umuliggjør floring eller gjør floring hensiktsløs eller skadelig. Likeledes kan den dispensere fra bestemmelsen om floring for tømmer som er hugget før sevjetidens utløp. Tømmermåleren kan bestemme at innen visse distrikter (eller for visse velteplasser) skal floring tidligst foretas efter et nærmere fastsatt datum. Tømmeret må ikke legges på bløt myr eller på steder hvor det blir utsat for nedising, heller ikke på så lave landvelter eller så nær vassdraget, at det ved stigende vannstand kommer i vann før det har fått tilstrekkelig tørk. Hvor det er nødvendig å legge tømmeret på is, må dette ikke skje før 1. februar eller en senere datum om distriktschefen så forlanger og kun i enkel flake med god avstand mellom flakene. Der må ikke tillegges tømmer på is utenfor bekke- eller elveos, eller hvor det kan være mulighet for at tømmeret kommer i landråk eller vann før fløtningen begynner. Glommens tømmermåling bestemmer hvor det er tillatt å legge tømmer på is, og fastsetter efter konferanse med Glomma Fellesfløtningsforening «Særregler» for tillegning på is. Furutømmer som ikke er malment samt furutopp ikke må henlegges på is, men legges på land i enkelt flake på gode underlag, dog kan Glommens Tømmermåling dispensere fra denne bestemmelse, hvor det er absolutt påkrevet eller hvor det ansees gagnlig for tømmerets tørk. Til underlagsstokker skal anvendes tømmer som er lettflytende, så vidt mulig tørt tømmer eller senvokst rottømmer. Sneen skal før tømmerets tillegging være godt nedtråkket eller nedrullet på tilleggingsplassen. Alt for selgerens regning.
Selgeren inngår på å rette sig efter Tømmermålingens bestemmelser med hensyn til merke- eller velteplasser. Tømmer som er tillagt, eller behandlet i strid med nærværende kontraktsbestemmelser, eller i strid med påbud gitt av Tømmermålingen mottas ikke. Jfr. Tømmermålingens reglement. Tømmer som antas ikke å ha fått tilstrekkelig tørk for utislag må finne sted kan Tømmermålingen forlange utsortert og oplagt særskilt, og om nødvendig lagt over til næste års fløtning, alt for selgers regning. Bestemmelsen om redusert pris for inneliggende tømmer kommer ikke til anvendelse for tømmer som påbys gjenvalgt til næste års fløting ifølge ovenstående bestemmelse.»
Utislag av floret tømmer i elva Åsta, ei sideelv på Glommas vestside som munner ut sør for tettstedet Rena i Åmot kommune i Østerdalen. Motivet skal være fra Åstholmen, som den gangen lå i Vang kommune, men bare et par kilometer fra kommunegrensa mot Åmot ved Djuposet. Opptaket ble gjort på tidspunkt da elva gikk flomstor og bred, og dermed hadde gode forhold for tømmerfløting. På dette stedet var barket tømmer tillagt i såkalte strøvelter i elveskråningen på sørvestre side av elva. I praksis innebar dette at det ble lagt to-tre mellomleggsstokker – såkalte «strøstokker» – på som underlag med lengderetning noenlunde vinkelrett på elvas strømretning. På dette underlaget la man ei tett flo av stokker med lengderetningen parallelt med strømretningen, deretter fulgte nye strøstokker og nye floer, lag på lag, inntil velta var passe høg. Poenget med slik tillegging var å gi tømmeret en viss tørk før fløtingssesongen startet, noe som reduserte faren for at stokkene sank og ble botntømmer før det nådde sorteringslensene nederst i vassdraget. Denne måten å legge opp tømmeret på innebar også at utislagsprosessen ble enkel. I forgrunnen ser vi i forgrunnen hvordan to karer med fløterhaker rullet stokkene utfor kanten på strøvelta, slik at de falt ned ved elvebredden. Derfra ville de etter hvert bli tatt av strømmen og ført nedover vassdraget. Bakenfor ser vi fire andre fløtere som ryddet de siste stokkene etter ovenforliggende strøvelter ut i elva. Også de arbeidet med fløterhaker. Dette fotografiet skal være tatt i mai 1969.
I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».