100
Flyfotografi fra nordenden av Sennsjøen i Trysil. Bildet er tatt våren 1986 over et landskap med en smal innsjø omgitt av et terreng med skog, i hovedsak glissen bjørke- og furuskog, men også tettere granbestand i partier med djupere jordsmonn og mer fuktighet. I de bratte liene øst for Kampflåhøgda, på vestsida av vassdraget, var det stort sett bare stein og grusmasser uten skogvegetasjon. Langsmed østsida av vassdraget (til venstre i bildet) går Sennsjøvegen (fylkesveg 581) forbi Sennsjøvik-gardene. Ute i innsjøen ser vi de to Sandholmene. I denne delen av Sennsjøen lå det ei lense, der tømmeret som var fløtet ned Femundselva fra Engerdal ble holdt tilbake i påvente av høvelig vannstand i den nedenforliggende delen av Trysilelva. I den øvre delen av vassdraget var man avhengige av å fløte mens det var flomvannføring, for å slippe at tømmeret satte seg fast på grusører i elveløpet. Lengre nedover var det et poeng at vårflommen skulle være på retur før de store tømmermengdene kom. I det flate lendet langs Trysilelva kunne nemlig flomvannet føre mange av stokkene langt inn på land, og i så fall ble det arbeidsomt for fløterne å bære dem tilbake til vannstrømmen i elveløpet når vannstanden sank. Derfor ble engerdalstømmeret ofte holdte tilbake i Sennsjølensa til begynnelsen av juni. Det året dette fotografiet ble tatt ble det levert om lag 22 000 kubikkmeter fløtingsvirke fra Engerdal. Dermed ble bilvegene i regionen spart for 3 - 4 000 lastebillass. Fløterne var avhengige av nordavind når det åpnet Sennsjølensa, for strømdraget var ikke kraftig nok til å dra tømmeret gjennom sjøen om det blåste fra sør. På grunn av kraftig sønnavind den dagen dette fotografiet ble tatt, hadde fløtingstømmeret blåst tilbake fra stoplensa.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo