Tømmerfløting like nedenfor kraftverksdammen i Kvernfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i begynnelsen av juni 1981. Fotografiet er tatt fra en posisjon ved elvebredden, der to ...

Ideen om å utnytte Osfallet i Søndre Osa skal ha opptatt Tollef Kilde, som ivret for å få trefordelingsindustri til hjembygda, alt i 1890-åra. Han så for seg at bedriften skulle reises ved fossen. Etter århundreskiftet ble kraftuutbygging en aktuell sak, både i de nedre delene av Glomma og i Åmots nabokommune Elverum. Åmotingene fulgte med, og tanken om at energien fra Osfallet kunne gi kraft til et tresliperi på Rena opptok stadig flere. I 1906 ble det dannet en Osfall-komité, som engasjerte ingeniør Johan Kinck for å få utredet kraftverksprosjektet. Beslutning om utbygging ble tatt høsten 1912, og anlegget ble satt i drift høsten 1914. Osfallet, med sin store betongdam, var da et av landets mest moderne kraftverk. I 1916 kom det imidlertid et kraftig regnskyll midt i flomtida i mai, noe som fikk nordre damarm til å svikte, slik at Søndre Osa kunne grave seg et nytt løp nord for det gamle. Kraftstasjonen ble fylt av grus, og maskinistboligen, med to beboere ble tatt av vannmassene. To dristige fløtere i båt greide å redde den ene av dem. Dambruddet og ødeleggelsen av de nesten nye anleggene var en katastrofe, både for Åmot kommune som kraftutbygger, Rena Kartonfabrikk og de åmotingene som hadde fått strøm. Situasjonen ble ikke bedre av at kartongfabrikken truet kommunen med søksmål etter bortfallet av kraftleveransene. Partene ble imidlertid enige om å danne Rena kraftselskap A/S. Dette selskapet fikk reist et provisorisk kraftanlegg som ble satt i drift fra 1917. Året etter kjøpte Åmot kommune fallrettighetene i vassdraget mellom Osensjøen og Osfallet. De vanskelige tidene førte imidlertid til at overskuddet fra kraftomsetningen ble brukt i andre kommunale sektorer. Tollef Kilde ivret likevel for å få bygd ut Kvernfallet også, og i midten av 1930-åra ble det lansert et forslag om å starte utbyggingsprosjektet som nødsarbeid. Glommens og Laagens Brugseierforening, som alt i 1928 fikk konsesjon for regulering av Osensjøen, finansierte arbeidet, mot at Åmot kommune refunderte utleggene når kraftproduksjonen ved det nye anlegget kom i gang. Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i oktober 1936, men det kommunale kraftselskapet overtok ikke driftsansvaret før i 1939. Verket utnyttet et fall på 17-18 meter og hadde opprinnelig en francisturbin med en yteevne på 750 hestekrefter. Det var knyttet en maskiniststilling til virksomheten, en jobb elektromontør Einar Evensen (1887-1969) hadde gjennom mange år.

Etter at Rena Kartonfabrikk ble bombet 19. april 1940 mistet det kommunale kraftverket sin suverent største kunde. Det ble viktig for selskapet å finne nye kjøpere til strømmen fra kraftverkene. Leveranser til Stor-Elvdal, Rendalsbygdene og grendene lengst nord i Åmot og ved Osensjøen, som ennå ikke hadde fått strøm, var aktuelt. I Osen ble forslaget møtt med blandede følelser, for der hadde folk satset på sitt eget prosjekt basert på kraft fra Tverrena. En talsmann for Osen kraftselskap uttrykte skuffelse over at Åmot kommune blokkerte prosjektet deres, samtidig som de ble sittende med alle de negative konsekvensene av reguleringa av Osensjøen fra den nye Osdammen. Kraftselskapet i Åmot fikk konsesjon og kunne sette i gang videreutbygging av Kvernfallet høsten 1943. Nyanlegget sto ferdig ved juletider året etter. Dermed kunne hele Åmot få strøm. Etter krigen (1951) kom kraftproduksjonen i Åmot inn i et interkommunalt energisamarbeid i Sør-Østerdal kraftlag A/L. Dette innebar nye samkjøringslinjer. Fra 1960 ble dette regionale samarbeidet avviklet etter at nye aktører kom inn på kraftmarkedet etter nyutbygginger i Trysilelva. Ifølge Wikipedia ble Osfallet kraftverk modifisert i 1985, slik at de to francisturbinene kunne yte 5, 5 MW. I Kvernfallet ble det installert en Kaplan-turbin med kapasitet på 1, 25 MW i 1999.

Collapse text