Bunntømmeropptrekking av søkketømmer gjennom spalteformet råk i isen. Fotografiet, som skal være fra 1955, viser tre personer som gro mørke, gjennomvåte tømmerstokker opp gjennom ...
SubjectBunntømmeropptrekking av søkketømmer gjennom spalteformet råk i isen. Fotografiet, som skal være fra 1955, viser tre personer som gro mørke, gjennomvåte tømmerstokker opp gjennom den nevnte spalta ved hjelp av fløterhakene. Der ble de lagt på strøstokker med henblikk på ei viss opptørking. Karene som arbeidet med søkketømmeret ser ut til å ha vært to godt voksne menn og en ung gutt. Store opphopninger av søkketømmer hadde lett for å oppstå ved lenseanleggene nederst i vassdragene, der tømmeret, etter en lang ferd nedover vassdraget, kunne bli liggende lenge før det ble tatt på land eller buntet med henblikk på videre buksering med slepebåt. Dette fotografiet skal være tatt i Sør-Odal, hvor tømmeret som kom fra Stange, Romedal og Nord-Odal via Storsjøen og Oppstadåa møtte fløtingsvirket som kom på Glomma fra Østerdalen og Solør.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtingsvirksomheten opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert i en elektronisk database, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».