Tømmervase i Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma i grensetraktene mellom Åmot og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark. Hovda og dens sideløp har et samlet nedslagsfelt på drøyt 190 k...
SubjectTømmervase i Hovda, ei sideelv på vestsida av Glomma i grensetraktene mellom Åmot og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark. Hovda og dens sideløp har et samlet nedslagsfelt på drøyt 190 kvadratkilometer. Elva er fløtbar fra innsjøen Storhovden og nedover, men tømmer som ble levert på den øvre delen av denne strekningen nådde ikke alltid fram til Glomma i løpet av en sesong. Først fra sammenløpet med sideelva Hemla og østover ble fløtinga i Hovda ansett for å være «årssikker». Dette fotografiet ble tatt i 1936. Seint på vinteren dette året ble det merket 22 580 tømmerstokker langsmed Hovda. I tillegg til dette skulle det fløtes cirka 600 stokker som var blitt liggende igjen etter forrige sesong. I 1936 var det bare 61 stokker som ikke nådde Glomma i løpet av fløtingssesongen.
Dette fotografiet er fra album 64 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».