Flyfotografi av et av Glomma fellesfløtingsforenings anlegg ved Storsjøen i Rendalen. Vi ser ned på et anlegg som besto av tre-fire bygninger, blant annet ei koie og noe som kan s...

I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Norges største fløtingsvassdrag, Glomma. Ved Norsk Skogbruksmuseum i Elverum holdt man nær kontakt med ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening, og etablerte noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Hovedaktørene i dette prosjektet var historikeren Øivind Vestheim og fotografen Ole-Thorstein Ljøstad. Målet var at prosjektet skulle sikre et bredt spekter av kildemateriale fra den økonomisk viktige aktiviteten Glomma-fløtinga hadde vært. Museet anså så vel faste fløtingsinnretninger, løse gjenstander, fotografisk materiale, muntlig formidlete minner og arkivalia for å være «kilder» i denne sammenhengen. Vestheim og Ljøstad hadde dessuten store ambisjoner for «samtidsdokumentasjon» de to siste fløtingssesongene. Materialet de innhentet skulle gjøres til gjenstand for vitenskapelig bearbeiding, og formidles så vel i bokform som gjennom utstillinger i museet. En del av fløtingas faste kulturminner ble overlatt til grunneierne for en symbolsk pris, og et par av lenseanleggene ble overlatt til organisasjoner som ønsket å etablere fløtingsmuseer. Det største og mest ambisiøse av disse prosjektene var knyttet til Fetsund lenser i Akershus. Norsk Skogbruksmuseum overtok fløtingssenteret Sørlistøa ved Osensjøen i Hedmark som formidlingssted knyttet til tverreelv- og innsjøfløting. Glomma fellesfløtingsforening overlot Skogbruksmuseet fotosamlinga si, mens arkivene ble avlevert til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende ved Fetsund lenser. Der ble ordningsarbeidet startet under ledelse av Øivind Vestheim fra Skogbruksmuseet, seinere videreført av Elin Mortensen og Thomas Støvind Berg i det museet som etter hvert vokste fram ved lenseanlegget på Fetsund. Øivind Vestheims bok om Glomma-fløtinga, «Fløting gjennom århundrer», kom i 1998.

Dette fotografiet er ett av mange Skogbruksmuseets fotograf tok i forbindelse med «Prosjekt Glomma». I 1984 var innsjøene i Rendalen blant de prioriterte dokumentasjonsområdene, fordi det var klart at det ville bli siste år med fløting der. Fotografen fikk blant annet anledning til å gjøre opptak fra fly. Kvaliteten på disse opptakene er varierende, antakelig fordi det var store vibrasjoner i småflyet og fordi bildene måtte tas gjennom vindusglass. Fargediasopptakene ble dessuten gjort på en Kodachrome-film som det har vist seg vanskelig å digitlisere med godt resultat.

Fotografering: 1984