100
Oppsamling av grindalsflue med tanke på isfiske. Fotografiet viser to menn på Glomma-isen. Den ene av karene (til venstre) står med en spade i en sprekk i isen, antakelig for å ta opp insektnymfer fra issørpa, som ble samlet i plastbøtta ved siden av issprekken. Den andre mannen røykte pipe mens han fulgte med på det som foregikk ved issprekken. Grindalsflue er et lokalnavn på en steinflueart. Den finnes i hele Norge, men er mest vanlig i Glomma på strekningen mellom Røros og Elverum. Lokalnavnet refererer til garden Grindalen i Elverum, som ligger like ved en elvestrekning der det brukte å forekomme store mengder av denne arten, som på latin kalles Capnia pygmea. Grindalsflua legger egg i så vel småbekker som større elver, men i Elverum er forekommer den stort sett i Glomma. Larvene utvikles best der elvebotnen består av steinblandet sand. Når det går mot vår søker larvene i store mengder opp gjennom sprekker i isen, hvor de utvikler seg til fluer med små, grå vinger. Fiskerne samler disse insektene mens de ennå er i lymfestadiet. Fiskemetoden var spesiell. Først lagde fiskeren et romslig hull i isen ved hjelp av en isbil. Deretter slapp en en del grindalsfluelymfer ned i hullet, noe som gjorde at sik og harr trakk mot vannet under hullet for å beite. Fiskerne lå på magen på en trelem, litt bar, en gammel skinnfell eller i nyere tid på ei isoporplate og kikket ned på fisken. I den ene handa hadde de en liten pinne med en senestubb og en krok i ytterenden, eventuelt en tynn messingtråd med ei renneløkke, som kunne brukes til å snarefange mett og doven fisk. På steder der det var strøm i elva brukte fiskerne to hull i isen - et øvre hvor grindalsfluelarvene ble sluppet og et nedre der fisken ble fanget.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo