100
Grindalsfluefiske på Glomma-isen like sør for Staibrua i Stor-Elvdal i april 1975. Grindalsflue er et lokalnavn på en steinflueart. Den finnes i hele Norge, men er mest vanlig i Glomma på strekningen mellom Røros og Elverum. Lokalnavnet refererer til garden Grindalen i Elverum, som ligger like ved en elvestrekning der det brukte å forekomme store mengder av denne arten, som på latin kalles Capnia pygmea. Grindalsflua legger egg i så vel småbekker som større elver, men i Elverum er forekommer den stort sett i Glomma. Larvene utvikles best der elvebotnen består av steinblandet sand. Når det går mot vår søker larvene i store mengder opp gjennom sprekker i isen, hvor de utvikler seg til fluer med små, grå vinger. Fiskerne samler disse insektene mens de ennå er i lymfestadiet. Fiskemetoden var spesiell. Først lagde fiskeren et romslig hull i isen ved hjelp av en isbil. Deretter slapp en en del grindalsfluelymfer ned i hullet, noe som gjorde at sik og harr trakk mot vannet under hullet for å beite. Fiskerne lå på magen på en trelem, litt bar eller en gammel skinnfell og kikket ned på fisken. I den ene handa hadde de en liten pinne med en senestubb og en krok i ytterenden, eventuelt en tynn messingtråd med ei renneløkke, som kunne brukes til å snarefange mett og doven fisk. På steder der det var strøm i elva brukte fiskerne to hull i isen - et øvre hvor grindalsfluelarvene ble sluppet og et nedre der fisken ble fanget. Da dette fotografiet ble tatt, i 1975, hadde mange av fiskerne gått over til å bruk ei isoporplater som liggeunderlag. Dette fotografiet er tatt idet fiskeren dro opp en harr fra hullet i isen. Ved siden av hullet sto ei plastbøtte med grindalsflue, som ble oppbevart i snøsørpe.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo