Beitende telemarkskyr på noe som kan se ut til å være en setervang. Stedsnavn som «Kjøyta» og «Høgetveit» er nevnt i forbindelse med dette motivet. Sistnevnte navn finnes i flere...
SubjectBeitende telemarkskyr på noe som kan se ut til å være en setervang. Stedsnavn som «Kjøyta» og «Høgetveit» er nevnt i forbindelse med dette motivet. Sistnevnte navn finnes i flere kommuner i Telemark, der fotografen var fylkesskogmester. Buskapen på dette fotografiet besto av cirka ti dyr, med det karakteristiske utseendet kurasen i denne regionen hadde. Kyrne var rødbrune på sidene, men kvite over ryggen, buken og ved krysset, og gjerne litt droplete på hodet. Telemarksfeet var forholdsvis lit og lettbeint, og greide seg godt på utmarksbeiter. Da dette fotografiet ble tatt var to kvinner og to menn ute på vollen sammen med dyra. Vi ser også ei laftet, toroms stue, antakelig et seterhus, der det røk fra skorsteinspipa. I bakgrunnen var det et berglendt landskap med blandet, litt glissen skog. Fotografiet skal være fra 1923.
Dette fotografiet er fra negativsamlinga etter Jørund Midttun, som Norsk Skogbruksmuseum i sin tid fikk overdratt fra sønnen Magne Midttun. Jørund Midttun var født i Kvinnherad i Hardanger i 1887. Han tok middelskoleeksamen i 1904, og ble uteksaminert fra Kongsberg skogskole i 1909. Derfra bar det til Landbrukshøgskolen på Ås i Akershus, hvor Midttun tok avsluttende eksamen på skogbrukslinja i 1913. Etter dette ble han raskt ansatt som sekretær i Telemark skogselskap. Fra 1915 hadde han tittelen amtsskogmester eller fylkesskogmester, og fra 1953 ble tittelen justert til fylkesskogsjef i Telemark. Denne posisjonen hadde Midttun inntil han ble pensjonist i 1957. Jørund Midttun giftet seg med Anne Sollid i 1915, og sammen hadde de tre barn. Negativarkivet etter Midttun består dels av motiver fra hans skogfaglige yrkesliv, dels fra fritidsaktiviteter med familien. Midttun hadde en opptakskatalog, og negativene var sortert i papirlommer i henhold til denne katalogen. På sine eldre dager skal han ha hatt ambisjoner om å systematisere materialet ytterligere, men dessverre var helsa hans på dette tidspunktet så dårlig at effekten ble den motsatte. Materialet ble «godt stokket», og vi vet i liten grad når eller hvor de ulike opptakene er gjort.
Dette motivet ble bruk som illustrasjon i den sekvensen av Norsk Skogmuseums utstilling «Tid for Skog» fra 2000 som skulle handle om bondesamfunnets mangfoldige bruk av skog og utmark. Motivet ble digitalisert da man fant det nødvendig å fornye en del av bildene i utstillingen i 2015.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».