Vedlager ved Sinsen utenfor Kristiania (Oslo) i 1916, i daværende Aker herred. På sin Sinsen var det på dette tidspunktet et forholdsvis åpent jordbrukslandskap med noen spredte h...

About the object

• IdentifierSJF-F.010216
• Avbildet stedNorge Oslo Oslo Sinsensikker
• Specific subject termsBrensel Ved Lager Kappsag Hestetransport
• Subject

  Vedlager ved Sinsen utenfor Kristiania (Oslo) i 1916, i daværende Aker herred. På sin Sinsen var det på dette tidspunktet et forholdsvis åpent jordbrukslandskap med noen spredte husklynger. Et flatt areal i forgrunnen var omdisponert til vedlager og oppfylt av småtømmer i lunnevelter. Til venstre i forgrunnen ser vi et par menn i aktivitet ved ei kappsag, der de delte stokkene i høvelige kabber. Kabbene ble deretter pakket i sekker, som ble kjørt mot byen på hestetrukne vogner. Deler av vegen ut av vedtomta var kavlelagt, for å å lette denne vogntransporten.

  Fotografiet er tatt i en periode da det var brenselskrise i mange norske byer fordi 1. verdenskrig la begrensninger på skipsfarten og dermed vanskeliggjorde tilgangen på koks (tørrdestillert steinkol). Dette førte til at energivirke ble et knapphetsprodukt, og at prisene på ved nådde tidligere ukjente høyder. Fra riktig gammelt av hadde tilgangen på ved gjennomgående vært god, for skogene hadde flust av trær som sagbrukene ikke ville kjøpe, men som med fordel kunne tynnes vekk. Mot slutten av 1800-tallet vokste det imidlertid fram en treforedlingsindustri (tremasse-, cellulose- og papirfabrikker) som også kjøpte småvirke. Med bortfallet av koksleveransene konkurrerte med andre ord de urbane husholdningene og treforedlingsbedriftene om å kjøpe slikt virke. For skogeierne stimulerte prispresset til tynningshogster (ungskogpleie), men enkelte lot seg nok kanskje også friste til å hogge vel hardt. På den tida da dette fotografiet ble tatt antydet skogfolk at 8,5 millioner kubikkmeter virke - to tredeler av den totale avvirkningen på landsbasis - gikk til brensel. Man anslo videre at gjennomsnittsforbruket av ved per individ i året var om lag 3,5 kubikkmeter per individ. For å bøte på vedmangelen satte også staten i gang ekstraordinære avvirkninger av virke som høvde for ved fra 1915 og framover. Inntil da hadde den årlige vedhogsten i statsskogene omfattet cirka 20 000 kubikkmeter vedtømmer. I 1916 fikk staten hogd 109 000 kubikkmeter ved, dels med bistand fra militære mannskaper.

• Type Photograph