Detalj fra kortski – også kalt «andor» - i Norsk Skogmuseums samling (SJF.03500). Denne skia ble innlemmet i museets samling i 1972 som en gave fra daværende kontaktmann i Trysil,...
Axel Smith (1784) beskriver skiløping med langski og andor slik:
«Skieløberens Gang paa Sletterne og opefter Bakken er haltende,; thi paa Skien staaer han immer med sin fulde Tyng ...
Axel Smith (1784) beskriver skiløping med langski og andor slik:
«Skieløberens Gang paa Sletterne og opefter Bakken er haltende,; thi paa Skien staaer han immer med sin fulde Tyngde og naar han skal afsted, spender han til med Andoren, hvilken, idet de modvendte Haar af dens Underforing støde imod Sneen, befordrer Skiens Fremgliden. Andoren trækkes da saa løselig efter, i det Skien vil stanse i sin Fart, og denne befordres igjen ved en ny Spenden. Paa denne Maade kommer Karlen frem i sin Gang, og kommer frem paa de Steder, hvor en anden baade til Hest og til Fods vilde staae tilbage. Gaar Karlen hastig paa sine Skier, saa maa den Spenden med Andoren og ske hurtigere. Løber han med største Hastighed, saa mærkes næsten intet til den haltende Gang.»
Detalj fra kortski – også kalt «andor» - i Norsk Skogmuseums samling (SJF.03500). Denne skia ble innlemmet i museets samling i 1972 som en gave fra daværende kontaktmann i Trysil, Trygve Åsheim (1893-1975). Det er grunn til å anta at den er fra giverens hjembygd. Dette eksemplaret er lagd av tettvokst furumateriale. Skia er 199 centimeter lang og den har binding med vidjetåband som er tredd gjennom et hull i den midtre, tjukkeste delen. Til tåbandet er det bundet lærreimer, som ble bundet bak skohælen for å forebygge at skia løsnet under bruk. Under skias midtparti er det festet et cirka 50 centimeter langt skinnstykke, som skulle sikre godt feste. På oversida er den flata som skulle være underlag for skiløperens skosåle forsterket med bjørkenever.
I Østerdalsregionen og også ellers i mange skandinaviske innlandsbygder var det fra gammelt av vanlig å bruke ski av ulik lengde. Langskia kunne være om lag tre meter lang. Den ble brukt under venstre fot, og var først og fremst ei gliski. Kortskia eller andoren ble altså brukt på høyre fot, og den var utstyrt med et skinnstykke som gav godt feste, fraspark uten glipp. Den ble følgelig også kalt for «sparkeski». I Trysil og Engerdal skal gamle folk ha fortsatt å bruke slike ski et stykke inn på 1900-tallet. Skitypen er også beskrevet i Axel Smiths «Beskrivelse over Tryssilds Præstegjeld» fra 1784 (se fanen «Opplysninger»).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».