To pelshandlere, fotografert framfor Steinbua på sørsida av torget i Elverum (kommunesenteret Leiret) under Grundsetmart’n i 1956. Den yngste av karene hadde en mengde rødrevskinn hengende over skuldrene, mens den eldste bar massevis av ekornskinn («gråverk» over underarmen. Grundsetmart’n var et betydelig omsetningssted for viltskinn fra østnorske skoger. Rødrev, som kunne gi skinn som målte en meter fra snutespiss til halerot, var blant de skinntypene det ble omsatt mest av. Rødrev som ble fanget eller skutt i vintersesongen, fra desember til februar, gikk for å ha meget god pelskvalitet. Det var fortrinnsvis slike skinn som ble omsatt i mart’nsida begynnelsen av mars. Ekornet hadde også god vinterpels, som var populær på eksportmarkedet. Elverumsokningen og museumsmannen Tore Fossum (f. 1926) beskrev skinnhandelen på Grundsetmart’n slik: «Skinnhandelen under Grundsetmart’n har alltid fasinert meg, mye fordi den hadde en så sterk folkelig form, slik kjøp og salg på et marked foregår. Jegerne kom med sine skinnhanker over skulderen rett fra jaktmarkene, kledd i vadmel, med vinteren bak seg og forventning om handel, penger og lysere tider foran. Det kunne våre tøvær under mart’n, og det kunne surkle under støvlene, og motet til å kjøpslå med de høye, pelskledde oppkjøperne steg med det vårlige drag. Spenningen var stor. For mange av jegerne kunne vinterens innsats gi penger til mangt som trengtes på bruket og i familien, men livet på mart’n dro også med noe av oppgjøret. Jegerne satte farge på folkestimlene, der de gikk med sine rødrevhanker fra den ene skinnhandleren til den andre. Første fase gikk ut på å sondere prisnivået, bli sikker på at gode vinterskinn, som det lå stor innsats bak, ble riktig vurdert og prissatt. Det kunne ta sin tid å bestemme seg, men til slutt fikk den som betalte best, overta vinterens fangst, og dermed var fangstsesongen over, men det var sedler i lommeboka.»