Portrett av etnologen og museumsmannen Magne Rugsveen (f. 1955), opprinnelig fra Øyer i Gudbrandsdalen. Etter artium på Lillehammer studerte Rugsveen nordisk arkeologi i Bergen. ...

About the object

• Identifier SJF-F.010143
• Avbildet person Rugsveen, Magne (1955) sikker
  • Adresse, Norge Hedmark Hamar Ingeberg
  • Profession Avdelingsdirektør Konservator, museumsleder, etnolog Museumsdirektør
  • Gender Mann
  • Nationality Norsk
  • DigitaltMuseum Search in «Rugsveen, Magne»
• General subject term Portrett
• Specific subject terms Portrett
• Subject Portrett av etnologen og museumsmannen Magne Rugsveen (f. 1955), opprinnelig fra Øyer i Gudbrandsdalen. Etter artium på Lillehammer studerte Rugsveen nordisk arkeologi i Bergen. Deretter flyttet han til Oslo, hvor han studerte historie og etnologi. I det sistnevnte fagmiljøet kom Rugsveen under en grunnfagsekskursjon til Norsk Skogbruksmuseum i Elverum i slutten av 1970-åra i kontakt med daværende bestyrer Tore Fossum, som var opptatt av å rekruttere nye fagfolk til museets tematiske fagfelt. Rugsveen viste interesse, og gav seg etter hvert i kast med et magistergradsprosjekt som skulle handle om fisket etter lågåsild i nedre del av Gudbrandsdalslågen og nordre del av Mjøsa. Dette var en virksomhet Fossum hadde dokumentert alt i 1963-64, da museet stillfotograferte og filmet lågåsildfisket. Samtidig ble det samlet inn gjenstandsmateriale med tanke på utstillingspresentasjoner. Rugsveen ønsket å gå djupere inn i museets kildemateriale og supplere det med tanke på et større avhandlingsprosjekt. Mens han arbeidet med lågåsildfisket holdt han kontakten med Fossum, som også tilbød oppgaver ved museet som innebar at studenten parallelt med avhandlingsarbeidet fikk en god innføring i museumsvirksomhet gjennom samarbeid med konservator Åsmund Eknæs og andre fra kollegiet. Det største av disse prosjektene var den såkalte «Sølensjø-undersøkelsen», som ble gjennomført i 1980 med Rugsveen som teamleder for ei ung, entusiastisk arbeidsgruppe. Ved Institutt for etologi arbeidet han under veiledning av Asbjørn Klepp videre med avhandlinga, som fikk tittelen «Lågåsildfisket i Fåberg. Endring i form og bruk 1850-1980». Med dette arbeidet, og en prøveforelesning over kommisjonens oppgitte tema – «Sammenhengen mellom materiell kultur og begrepet skikk» - avla han magistergradseksamen seinhøstes i 1983. Fra 1. januar 1984 ble Magne Rugsveen ansatt som vit. ass. ved Norsk Skogbruksmuseum. Her fikk han et spesielt ansvar for museets samlingsdatabaser, som skulle digitaliseres. Museet gav ut Rugsveens avhandling om «Lågåsildfisket i Fåberg» som særpublikasjon i 1985. Den nyansatte etnologen viste dessuten interesse for et studiefelt som Tore Fossum og Åsmund Eknæs hadde arbeidet med før ham, nemlig knivmakerhandverket. Han ble også redaktør for Norsk Skogbruksmuseums årbok nummer 11, som var et festskrift til Tore Fossum etter 25 år som museumsleder. Sjøl bidro Rugsveen med en artikkel om fiskeredskapet oters introduksjon i Norge. Seinere fulgte flere artikler, blant annet i denne publikasjonsserien. I 1987 ble Rugsveens stillingstittel justert til amannuensis. Etter at Tore Fossum ble pensjonist og museet fikk ny direktør i 1994, utløste det en del kritikk at den nye museumslederen manglet museumsfaglig kompetanse og erfaring. For å tydeliggjøre at museet hadde slik kompetanse, ble det opprettet en ny posisjon som «sjefkonservator», «nestleder» eller «stedfortreder», som Rugsveen fikk. Samtidig ble staben delt i tre avdelinger – museumsfaglig avdeling, publikumsavdeling og fellesfunksjoner. Seinere ble det også skilt ut en driftsavdeling. Rugsveen ble leder for den museumsfaglige avdelingen, og ble etter dette fristilt fra de fleste praktiske oppgavene han hadde hatt knyttet til samlingsforvaltning. På denne tida arbeidet han sammen med ektefellen, etnologen og arkivaren Cæcilie Stang med første bind av Lillehammer og Fåbergs historie, som fikk tittelen «Der veger møttes». Rugsveen ble noe skjermet fra museumsarbeidet i denne perioden, men investerte også mye fritid i de drøyt 150 sidene han skrev om Fåberg fra steinalderen fram til 1600. Dette bidro til at han oppnådde førstekompetanse. Under arbeidet med nye basisutstillinger om skog og skogbruk i perioden 1999-2001 hadde Rugsveen ansvar for utstillingssekvenser under tittelen «Skogen som gullgruve» (om den tidligste trelasthandelen og bruk av skogsvirke i bergverk, saltproduksjon m.m.) og for sekvensen «Over hele verden», som fokuserte på den norske skogindustrien og dens produkter i et stort marked. Fra 2001 overtok Rugsveen det administrative ansvaret for Norsk Skogbruksmuseums «filial» ved Osensjøen i grensetraktene mellom Åmot og Trysil, Sørlistøa fløtermusem, som ble drevet med korttidsengasjerte medarbeidere i skoleferien hver sommer. Samtidig fortsatte han å bruke mye tid på samarbeidet med Norsk Knivforening, som var blitt en viktig bidragsyter til arrangementet De nordiske jakt- og fiskedager. Våren 2007 sluttet Magne Rugsveen for å bli leder for Mjøsmuseet, en nykonsolidert organisasjon som skulle forene museumsvirksomheten på Toten og i Gjøvik-regionen. Seinere, i 2012 ble han avdelingsdirektør ved Domkirkeodden på Hamar, som i mellomtida var konsolidert inn i Hedmark fylkesmuseum (Anno musem). Denne stillingen hadde Rugsveen i ti år, altså til vinteren 2022, da han ble pensjonist. Dette fotografiet ble tatt vinteren 2017.
• Type Photograph