Forsøksleder Martin Sandvik (1924-1995) fra Det norske skogforsøksvesen, fotografert da han i månedsskiftet august-september 1969 orienterte ei gruppe gjester fra den internasjonal...

IUFRO – International Union of Forest Research Organizations – er et ikke-kommersielt nettverk for skogforskere. Organisasjonen skal fremme samarbeid i skogforskningen stimulere til økt forståelse for de økologiske, økonomiske og sosiale aspektene ved trær og skoger. IUFRO ble stiftet under den 10. internasjonale skogforskerkongressen, som ble avviklet i Zürich i 1948. Den fikk først tilslutning fra Europa og Nord-Amerika, men etter hvert har også aktører fra andre verdensdeler kommet med. De første åra hadde IUFRO er sterkt fokus på rasjonaliseringstiltak, og skogforsøksleder, seinere professor Ivar Samset (1918-2015) fra Det norske skogforsøksvesen engasjerte seg med stor iver i dette arbeidet med det som først ble kategorisert som «operational efficiency», seinere «forest operations and techniques». Samset fikk også tillitsverv i IUFRO, og i perioden 1971-1976 var han styreleder med tittelen «president» med kollegaen Dieter Oswald som sekrerær. Den norske IUFRO-ledelsen initierte blant annet meldingsbladet «IUFRO News», og de avsluttet sin periode i ledelsen for organisasjonen ved å arrangere en verdenskongress for 2 000 skogforskere fra 75 ulike land i Oslo.

Den 10. april 1995 publiserte avisa Aftenposten følgende minneord om Martin Sandvik, skrevet av kollegaen Bjørn R. Langerud:

«Da vår skogbiologiske forskningssjef Martin Sandvik valgte seg pensjonistyrket i 1991, mistet vi den daglige tilgangen til hans kunnskaper, innsikt og personlige ro og omtanker. Allikevel visste vi at han fremdeles var tilgjengelig for konsultasjoner i påkommende tilfeller. Forsøkene på å ta del i pensjonist Martins viten endte ofte med at han stilte opp – efter noen overtalelse. Nå kan Martin ikke stille opp mer. Vi mottok nyheten om hans bortgang den 29. mars 1995 med stor sorg. Men når tiden først skulle komme for Martin, var vedskogen et godt sted. I full aktivitet med å forberede fremtiden sammen med sin Irene. Han døde som han levde, i nær kontakt med det han hadde kjært.

Denne gløden, og even til å se fremover preget også Martin Sandviks profesjonelle liv. Helt siden han i 1952 begynte ved daværende Det norske skogforsøksvesen, var hans tanker rettet mot nye utfordringer og muligheter. Han så tidlig grunntrekkene i moderne planteskoledrift og allierte seg med plantefysiologene ved Universitetet i Oslo for å finne fram til den fysiologiske kunnskap han mente var nødvendig. Han avsluttet sitt liv som et høyt ansett menneske og vitenskapsmann. Som dette vil vi huske ham og takke for de fremskritt Martin bidro til, både for oss som fikk det privilegium å kjenne ham, og på vegne av dem som ikke fikk denne gleden, men som allikevel vil nye godt av hans faglige innsats gjennom nesten 40 år. Vi må takke Martins kjære Irene for at vi fikk låne ham ofte til hverdags, og av og til til fest: uansett var han et realt menneske vi både kunne og måtte forholde oss til. Men han var mest din, og la heller ikke skjul på det. Vit da at vi alle føler med deg i denne vanskelige tiden, og at vi er glade for å ha fått ta del i Martin så stor del av den tiden han levde.

På vegne av venner og kolleger ved Norsk institutt for skogforskning – Bjørn R. Langerud»

Collapse text