100
Portrett av forstmannen Edvard Henrik Waldemar Harboe Opsahl (1890-1954). Opsahl er fotografert ved sitt skrivebord, med tobakkspipa i munnviken, telefonen på bordet og bøker i hyller langs veggen i bakgrunnen. Da dette bildet ble tatt var han 50 år gammel. Waldemar Opsahl var advokatsønn fra Oslo. Han tok artium i 1908, og var det påfølgende året lærling hos skogforvalter Thorvald Kiær på Solberg i Løten. Deretter gikk han skogskole på Kongsberg, fulgt av en ny praksisperiode, denne gangen i Gravbergsskogen i Solør. Etter å ha avlagt eksamen ved Norges Landbrukshøgskoles skogbruksavdeling i 1913 var Waldemar Opsahl først herredsskogmester i Ringebu i Gudbrandsdalen et års tid, før han fikk en assistentstilling i Bratsberg amtsskogselskap. Med denne stillingen fulgte også et ansvar for skogbruksundervisningen ved Søve landbruksskole. I 1917 ble Opsahl ansatt i Torridal skogforvaltning med læreroppgaver ved Oddernes skogskole. Året etter fikk han en sekretærstilling i Landbruksdepartementets skogkontor. Her var han ansatt fram til 1925, da Opsahl ble skogforvalter i Salten og lærer ved Nordland fylkes landbruksskole. Her ble han til 1935, da han ble ansatt som «frøkonsulent» i Landbruksdepartementet. Året etter ble tittelen endret til «statskonsulent i skogkultur». Denne tittelen hadde Opsahl inntil han i slutten av 1940-åra ble forfremmet til byråsjef og skoginspektør. Alt i 1920-åra forsøkte Waldemar Opsahl å reise en debatt om det han oppfattet som den ensidige satsinga på bledningsbruk i de norske skogene. Opsahl tok til orde for flatehogster og foryngelser gjennom planting og andre «kulturtiltak». Han var med andre ord tilhenger av «bestandsskogbruket». Han skrev boka «Barskogen, pleie og foryngelse». I Landbruksdepartementet ble han fra 1935 satt til å implementere de skogfaglige prinsippene han hadde markert seg som talsmann for. Opsahl ble en sentral pådriver bak frøproduksjonen ved Statens skogfrøverk på Hamar og ved de statseide skogplanteskolene med Sønsterud i Våler som den største og viktigste. Han var også en svært viktig aktør i arbeidet med å fremme skogkulturplanen av 1938, som virkelig førte til omlegging av det norske skogbruket etter 2. verdenskrig. Da Opsahl døde i 1954, bare 64 år gammel, skrev sekretæren i Det norske Skogselskap, Thorvald Kierulf, blant annet følgende om byråsjefen og skoginspektøren: «Det er vel ikke noen nulevende norsk forstmann som har skrevet så meget om skog og skogbruk som han, og alltid har det vært gedigne arbeider, selvtenkte idéer, han har kommet med. … Når han ville gjennemføre en sak, viste han sin styrke, han gikk rett på.»
Photo: Espeland, Magnus / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo