100
Kvisting med motorsag under den store hogstundersøkelsen i 1965. Fotografiet viser en middelaldrende mann som arbeidet i snødekt skog iført mønstret ullugenser ("Marius-genser") og mørke vadmelsbukser. Han hadde topplue på hodet og langskaftete gummistøvler på beina. Saga han arbeidet med ser ut til å være en Jobu Tiger. Denne modellen produserte Jobu-fabrikken i Drøbak i første halvdel av 1960-åra. Tiger-modellene veid cirka 10,5 kilo og hadde et sylindervolum på 93 kubikkcentimeter. Verneutstyr hadde ennå ikke blitt en del av normalutrustningen ennå da dette fototgrafiert ble tatt. Fotografiet er fra en av And. H. Kiær & Cos eiendommer i Ytre Rendalen i Hedmark. Skogsarbeieren arbeidet fra rotenden mot toppen. Han gikk på venstre side av det felte grantreet, mens han kappet greinene på morsatt side av stammen. Fotografiet er fra et bestand som under undersøkelsen ble klassifisert som en «pen og middels» skogtype. Kvisting med motorsag var forholdsvis nytt da dette fotografiet ble tatt i midten av 1960-åra. De motorsagmodellene som kom på markedet i 1940- og 50-åra var hovedsakelig beregnet på felling av trær og kapping av tømmerstokker, som i mellomtida var kvistet og i mange tilfeller også barket med handredskap (øks og barkespade). Begrensningene i bruken skyldtes dels tyngden på sagene, dels forgasserløsningene, som ikke tålte de stadig vekslende stillingene sagene måtte føres i under kvisting. Produsentene, med amerikanske Homelite og svenske Husqvarna i spissen, greide tidlig i 1960-åra å levere lettere og mer fleksible motorsager. Dette utløste diskusjoner om hvorvidt det lønte seg å kjøpe de kostbare nye sagmodellene med sikte på å mekanisere en større del av skogsarbeidet enn man hadde greid med de første motorsagene, som ifølge arbeidslivsstudier var i drift cirka 20 prosent av skogsarbeiderens arbeidstid. Resten av tida ble det altså arbeidet med øks, barkespade og supplerende handredskap. Kvisting med øks la beslag på om lag 40 prosent av arbeidstida i et slikt driftssystem. Med motorsager som også kunne brukes til kvisting kunne tidsforbruket på denne oppgaven halveres. Tidsstudier tydet på at skogsarbeiderne på denne måten kunne øke dagsprestasjonene sine, målt i tømmervolum, med om lag 20 prosent. Og ettersom skogsarbeidet var akkordbasert betydde dette en tilsvarende inntektsøkning. Ekspertenes konklusjon ble at denne inntektsøkningen mer enn oppveide kostnadene knyttet til innkjøp og bruk av de nye motorsagmodellene (bensin, olje, reparasjoner og amortisering). Det viste seg da også at slike sager ganske raskt ble et universalredskap i 1960- og 70-åras skogsdrifter, slik øksa hadde vært det i det tradisjonelle skogbruket.
Photo: Strømnes, Ragnar / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo