Fangeportrett. Hans Andreassen Haugerud, fra Lier, arrestert i 1868, innsatt i distriktsfengslet i Hokksund for drap begått i slagsmål.

Dommen i rettssaken mot Hans Andreassen Haugerud falt 5. januar 1869. Domsprotokollen beskriver de hendelser som førte til Ole Ellensen Krafts død.

Haugerud, Kraft og Bernt Eriksen Grøstad kjørte 12. september 1868 sammen hjem fra Drammen. Haugerud og Grøstad satt sammen i Grøstads vogn, som Haugerud kjørte. Kraft kjørte en annen vogn. Det var også flere passasjerer på vognene, og dermed flere vitner til det som skjedde. På et tidspunkt ble Haugerud og Grøstad forbikjørt av Kraft. Da de kom til ølutsalget "Maurhagen", ca 1/2 mil fra Drammen, stoppet de og drakk noen øl. Etter vitneutsagn ble Grøstad meget beruset, Kraft noe beruset og Haugerud bare litt beruset. Etterpå fortsatte de å kjøre hjemover. Haugerud og Grøstad kjørte nå foran Kraft. Kraft ville kjøre forbi ham, men Haugerud ville ikke dette. Han kjørte i siksak, slik at ikke Kraft skulle komme forbi. Krafts hest gikk nå i gallopp, og Haugerud lo av det. Nedenfor gården Reistad, ca 1/8 mil fra ølutsalget, stoppet Haugerud vognen. Kraft gikk da av sin vogn og gikk frem til Haugerud og Grøstad og oppfordret dem til å kjøre pent, og midt i veien. Grøstad og Haugerud gikk også av, og Grøstad og Kraft havnet i slåsskamp. Det er ikke klart hvem som begynte eller hvordan dette skjedde. De to mennene rullet ned i en grøft. Haugerud ble stående ved vognen, før han fant en stein og gikk bort til Grøstad og Kraft. Selv påstod han at han kastet steinen fra seg og gikk løs på Kraft med knyttet neve, og dessuten sparket ham oppover lårene og bena, da Kraft truet ham. Retten fant imidlertid grunn til å tro at han slo Kraft med steinen, ettersom flere vitneutsagn tydet på dette, og ettersom Kraft etterhvert døde som følge av skader oppstått ved steinbiter i hodet. (Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Domsprotokoll nr. I-3)

Kraft reiste seg opp av grøften, meget blodig og forslått. Han klarte imidlertid å kjøre videre, og Haugerud og Grøstad kjørte kort etter samme vei. Ved Jutilen, ca 1/4 mil fra Reistad gård, stoppet Kraft igjen, og gikk mot Grøstad og Haugerud. Haugerud ble redd og løp sin vei, mens Grøstad og Kraft igjen havnet i slagsmål. Grøstad var redd han skulle falle ut for en bratt og lang skråning, og på hans oppfordring tok Haugerud sittefjøla på vognen og slo Kraft, uten at han selv kunne si hvor han traff.

Kraft reiste deretter hjem, og det samme gjorde Grøstad og Haugerud. Da Kraft kom hjem, var han svært medtatt, hadde et dypt sår over nesen, en rift på høyre kindben, et hull bak venstre øre og flere dype sår i hodet. Kroppen var også svært forslått, særlig over skulderen. Han fortalte familien sin, samt naboen, hvordan alt var gått til, både ved Reistad og ved Jutilen. Han klaget over smerter i hodet og armen.

Lørdag 19. sept. var han igjen i Drammen, og ble noe, men ikke meget beruset. På hjemveien kjørte han vognen i grøften og falt selv av. Han sa at "det gikk bra", og etter vitneutsagn ble han ikke merkbart dårligere som følge av denne siste Drammensturen. Imidlertid ble han stadig sykere, inntil han ikke kunne forlate sengen. Den 28. oktober døde han.

Obduksjonen viste at Kraft hadde et trekantet steinstykke i såret i hodet. Såret hadde blitt betent og dette hadde forårsaket Krafts sykdom og død.

Haugerud ble dømt, ikke for overlagt drap, men for å ha forvoldt Krafts død, i det han ville "fornærme ham paa Legeme og Helbred" (jfr. Kriminalloven, kap. 15 § 3). Det ble antatt at han "handlet under et Anfald af det Slags Raahed, som ikke sjelden indtræffer hos unge Mennesker, hvor ikke Opdragelsen har faaet bugt med Raaheden [...]." Kraft var fra før kjent som en "berygtet Slagsbroder og Drukkenbolt", men det ble ansett som innlysende at dette ikke kunne ha noen innflytelse på saken. Dessuten ble det påpekt at Haugerud ikke hadde vist noen særskilt anger over det som skjedde. Han hadde ikke oppsøkt Kraft for å bli forlikt, og hadde under saken "vist liden Opriktighet og liden Lyst til at se Sagen sandfærdiges opklaret." Han ble dermed dømt til straffarbeid i 7 år, samt til å betale saksomkostninger. (Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Domsprotokoll nr. I-3)

I varetektsfangeprotokollen beskrives Haugerud som følger: "Alder 23 Aar, 64 1/2", Øine brune, Haar brunt, Andsikt tykt, Stattur før og K..." Han har på seg "Frak av sort Dyffel, Vest graa, Benklæder graa av Vadmel lappet, Rødt Skjærf, Støvler og Hue sort." Her opplyses det dessuten at han ble dømt til straffarbeid i 6 år (ikke 7, slik det står i domsprotokollen).

Fotografering: 1868 (Baksiden av fotografiet)

Aksesjon: 1930 (Billedprotokoll)