Lenselegging på Langfløyta i Haugsåa i Nord-Odal kommune i Hedmark, vassdraget mellom Sætersjøen og Råsen. Langfløyta er et flatt våtmarksområde, som i flomperioder forvandles til...
SubjectLenselegging på Langfløyta i Haugsåa i Nord-Odal kommune i Hedmark, vassdraget mellom Sætersjøen og Råsen. Langfløyta er et flatt våtmarksområde, som i flomperioder forvandles til en liten sjø, slik vi ser det på dette fotografiet. Dette var et mye brukt sted å kjøre tømmer til med hest i løpet av vintersesongen, for på denne flata lå forholdene godt til rette for måling og merking på seinvinteren. Når så våren kom hevet flomvannet vannspeilet, slik at tømmeret kunne ledes videre med strømmen sørover i vassdraget. For å hindre at fløtingsvirket drev mot land og ble liggende igjen der når vannstanden sank ble det lagt ledelenser i vassdragets lengderetning. Dette var flytende stengsel, tømmerstokker som var kjedet sammen ende mot ende ved hjelp av korte kjettingstumper. Da dette fotografiet ble tatt arbeidet to karer med lensa fra en robåt. Den ene av dem boret et hull for lensekjettingen i en stokk med en navar (T-formet bor), mens den andre holdt stokken i passende avstand fra båten ved hjelp av en langskaftet fløterhake. I bakgrunnen ser vi noe av fløtingstømmeret.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».