100
Elvelandskap fra Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt en vårdag i 1954, mens det var flomvannføring i åa, og mens det pågikk tømmerfløting. Vi ser en del barkete stokker som lå inntil elvebreddene, der vierkratt nok hadde bidratt til å stanse dem. Disse stokkene skulle fløterne etter hvert skyve ut i strømmen i den mer sentrale delen av elvefaret igjen ved hjelp av fløterhakene sine. Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.
Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo