Tømmerfløting i Løsetåa i Nord-Odal i Hedmark våren 1954. Fotografiet er tatt i motstrøms retning mot et av fossefallene i dette vassdraget, der vi skimter tømmerstokker som reist...
I 1952 vedtok Glommen cellulosetømmerkjøperes forening, Glommen skurtømmerkjøperes forening, Glommen skogeierforening, Nedre Glommen skogeierforening og Mjøsen skogeierforening føl ...
I 1952 vedtok Glommen cellulosetømmerkjøperes forening, Glommen skurtømmerkjøperes forening, Glommen skogeierforening, Nedre Glommen skogeierforening og Mjøsen skogeierforening følgende «Kontraktbetingelser for salg av tømmer innen Glommens Tømmermålings område», der blant annet tømmerkjøpernes forventninger med hensyn til tillegging av fløtingstømmer er beskrevet slik:
«Tømmer som skal merkes med forskjellige økser må være fremlagt adskilt. Tømmeret skal sønnenfor Renas utløp, samt til Julussa være fremdrevet og tillagt innen 15. april og nordenfor innen 20. april. Tømmeret skal legges slik, at det får best mulig tørk, fortrinsvis i enkel flake på land. Det skal legges på 1 eller 2 underlag og i tilfelle det må legges i flere høider med 2 mellemlag for hver flo. Det øverste lag skal alltid rengjøres for sne før et nytt tømmerlag legges ovenpå. Tømmermålingen kan dispensere fra bestemmelsen om floring, hvor fløtingsgforhold og/eller terrengforhold umuliggjør floring eller gjør floring hensigtsløs eller skadelig. Likeledes kan den dispensere fra bestemmelsen om floring for sevjehugget, overligget og sommerhugget, tørt tømmer. Tømmermålingen kan bestemme at innen visse distrikter (eller for visse velteplasser) skal floring tidligst foretas efter nærmere fastsatt datum. Tømmeret må ikke legges på bløt myr eller på steder hvor det er utsatt for nedising, heller ikke på så lave landvelter eller så nær vassdraget, at det ved stigende vannstand kommer ivann før det har fått tilstrekkelig tørk. Hvor det er nødvendig å legge tømmeret på is, må dette ikke skje før 1. februar eller en senere datum om tømmermålingen så forlanger og kun i enkel flake med god avstand mellem flakene. For sevjehugget, overligget og sommerhugget, tørt tømmer kan dog Tømmermålingens distriktschef dispensere fra 1. februarbestemmelsen når han finner det forsvarlig efter sine instrukser. Der må ikke tillegges tømmer på is utenfor bekke- eller elveos, eller hvor der kan være mulighet for at tømmeret kommer i landråk eller vann før fløtningen begynner. Glommens Tømmermåling bestemmer hvor det er tillatt å legge tømmer på is, og fastsetter etter konferanse med Glomma Fellesfløtingsforening «Særregler for tillegging på is». Furutømmer som ikke er malment samt furutopp må ikke henlegges på is, men legges på land i enkelt flake på gode underlag, dog kan Glommens Tømmermåling dispensere fra denne bestemmelse, hvor det er absolutt påkrevet eller hvor det anses gagnlig for tømmerets tørk. Til underlagsstokker skal anvendes tømmer som er lettflytende, så vidt mulig tørt tømmer eller senvokst rottømmer. Selgeren skal for tømmerets tillegging sørge for at sneen på tilleggingsplassen er godt nedtråkket eller nedrullet. …..
Selgeren inngår på å rette sig efter Tømmermålingens bestemmelser med hensyn til merke- og velteplasser. Tømmer som er tillagt eller behandlet i strid med nærværende kontraktbestemmelser, eller i strid med påbud gitt av Tømmermålingen, mottas ikke, jfr. Tømmermålingens reglement. Tømmer som antas ikke å få tilstrekkelig tørk før utislag må finne sted kan Tømmermålingen forlange utsortert og oplagt særskilt, og om nødvendig lagt over til neste års fløting, alt for selgers regning. Bestemmelsen om redusert pris for inneliggende tømmer kommer ikke til anvendelse for tømmer som påbys gjenlagt til neste års fløtning ifølge ovenstående bestemmelse. …..»
Tømmerfløting i Løsetåa i Nord-Odal i Hedmark våren 1954. Fotografiet er tatt i motstrøms retning mot et av fossefallene i dette vassdraget, der vi skimter tømmerstokker som reiste seg i elvefaret etter å ha passert denne kvitskummende terskelen i den flomstore åa. På sørsida av elveløpet, i den slake skråningen i forgrunnen, mellom en skogsbilveg og åløpet, lå det lave strøvelter. Hit hadde man altså i løpet av foregående vintersesong kjørt tømmer som ble lagt flovis (lagvis) med mellomliggende strøstokker. Dette tilleggingsprinsippet hadde to åpenbare fordeler: Det gav tømmeret en viss tørk, noe som reduserte faren for at stokkene skulle synke i løpet av fløtingssesongen, og i og med at størstedelen av stokkene lå parallelt med strømretningen i Løvsetåa ble utislagsprosessen rask og effektiv. Det var bare å rulle tømmeret mot åa. Langs vassdraget vokste det barskog, med gran som dominerende treslag. Til venstre i bildet skimter vi deler av ei hogstflate der det var gjensatt ei diger furu, antakelig med sikte på at den skulle fungere som frøtre.
Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other information
Johs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».