100
Fra Stamphusvelta ved Løsetåa i Nord-Odal kommune i Hedmark. Bildet er tatt våren 1954. Åa gikk flomstor med fløtingstømmer i vannskorpa. Ved Stamphuset var det såpass fall i vassdraget at det gikk kvitskummende. Ved den søndre bredden av åa lå det lave strøvelter, både ovenfor og nedenfor de tre laftete bygningene på Stamphuset. Fordelene med denne tilleggingsmåten var at den var luftig og gav god tørk, samt at utislagsarbeidet ble enkelt, det var bare å rulle stokkene ut i åa. I lia på nordre side av Løvsetåa vokste det granskog da dette bildet ble tatt. Løsetåa, eller Bjørnstadelva, som den også har vært kalt, kommer fra Ottsjøen og Vesle Otten, to små sjøer i grensetraktene mellom Nord-Odal, Eidsvoll og Stange. Derfra renner den sørøstover, først gjennom skog- og sætertrakter, ned mot bygda ved Verket. Der passerer åa etter hvert gardene Løset og Bjørnstad, som har gitt vassdraget navn. Nedenfor Løkker bru og Brattfossen, forenes Løvsetåa med Mørkåa og blir til Kilåa, som etter noen få hundrede meter renner ut i innsjøen Råsen. Løsetåa er tolv kilometer lang, hvorav de nederste åtte fra gammelt av hadde tømmerfløting. Det fantes fire fløtingsdammer i dette elveløpet, samt to kverndammer, som tidvis også ble brukt til å regulere vannføringa etter fløtingas behov. Ved hjelp av vann fra disse dammene greide fløterne som regel å få fløtet nesten alt innmeldt fløtingsvirke ned til Råsen i løpet av noen hektiske vårdager. I 1954, det året dette fotografiet ble tatt, var det innmeldt 60 809 tømmerstokker til fløting i Løsetåa.
Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo