Dammen ved Farrisvannets utløp i Farriselva (Nannaråa) mot Hammerdalen og sjøen ved Larvik by i Vestfold. Dette bildet er tatt fra nord mot sør. Fotografen har stått på en av flåt...
Dammen ved Farrisvannets utløp i Farriselva (Nannaråa) mot Hammerdalen og sjøen ved Larvik by i Vestfold. Dette bildet er tatt fra nord mot sør. Fotografen har stått på en av flåtegangene som fløterne brukte. Til høyre i forgrunnen ser vi en del flytende, buntet tømmer, som antakelig lå i et flytende lager i påvente av at stokkene skulle stikkes på ei tømmerrenne som ville føre dem den siste kilometeren ned mot trelast- og treforedlingsbedriftene som tidlig på 1900-tallet lå ved Larviks havneområde. Framfor damåpningene ser vi en plankevegg som må ha vært oppsatt for å skjerme det flytende tømmeret fra draget fra Farriselva. Over den nevnte plankeveggen stikker det opp 11 rammer fra luker som ble brukt til å stenge damlukene med. Farrisdammen hadde på dette tidspunktet tre djuptgående løp med to mellomliggende overløpssoner (jfr. SJF.1985-02676). Til venstre i bildet ser vi et par kraftige duc d'alber (pælekonstruksjoner) i vannet og to skur på land. Til høyre (på vestsida) av dammen lå det et pusset murhus med valmtak. Da bildet ble tatt sto det ei gruppe dresskledde menn på vestre damarm. Det er følgelig nærliggende å anta at bildet er tatt i forbindelse med ei befaring.
I et kongelig privilegiebrev til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704) fra 1689 heter det at stattholderen, som eier av Fresje- eller Fritzøe-godset, «uden Præjudice udi Øster og Vester, Sønder og Nord maa bemeldte Hr. Ulrik Frederik Gyldenløve, hans Arvinger, eller hvo dette med hans Minde haver, nyde fri Skovhugst, som ved andre Bergverker maneerligt er, hvori Ingen nogen Hinder eller Modsigelse maa gjøre». Slike rettigheter gikk i arv til etterfølgende grever, som brukte og tilrettela vassdraget både som transportåre og energikilde. Denne bruken av Siljanvassdraget og Farris fortsatte også etter at Treschow-familien overtok godset i 1835. Dette fotografiet er tatt i 1914.
Dette fotografiet inngår i ei samling som skal ha kommet til Norsk Skogbruksmuseum fra Norges Landbrukshøgskole i 1980-åra. De fleste motivene i denne aksesjonen har motiver fra skogbruket i tida omkring 1. verdenskrig. En god del av bildene i denne samlinga var brukt som illustrasjoner i tobindsverket «Landbruksboken» (1919), som ble redigert av landbrukshøgskolens direktør, Nils K Ødegaard (1853-1921). Dette bildet ser imidlertid ikke ut til å være gjengitt i det nevnte bokverket.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».