• Repro fra Parkveien på Kirkelandet i Kristiansund rundt 1866. I bakgrunnen ser vi den gamle Kirken på Torvet av Kristiansund. Denne kirken ble startet reist rundt 24. februar 1725 etter at penger og materialer ble innsamlet høsten og vinteren året før. 

Ni tømmermenn under ledelse av Ole Pedersen gikk i gang med tømmerverket til korskirken, og disse ble ferdig med "skjelettet" av kirken september samme år. Deretter ble åpninger til dører og vinduer hugget til. Andre håndverkere kom til senere. 

Peder Knudsen kom deretter til og skar ut altertavle, prekestol og rankeverk over kordøren. Noen år etter skar han ut en prektig døpefont til kirken. Altertavlen ble senere solgt til Ålvundeied nye kirke i 1848, der den per 1964 stod fortsatt. Døpefonten som stod i Kirkelandet kirke brant senere opp under bybrannen i aprildagene 1940. Alt kunstverk som Peder Knudson lagde stod også lenge umalt, men disse ble malt i 1753,da kunstmaleren Ole Kolset i Kristiansund malte dem i gylne farger. 

Senhøsten 1725 var kirken fortatt halvferdig, men den kunne da til nød tas i bruk til gudstjenesten. Det er sannsynlig at den har fått en slags "midlertidig" innvielse av prost Amund Barhow. Den biskopelige innvielsen fikk kirken først i 1732 av biskop Eyler Hagerup - Barhows svigersønn.

Flere ting kom etterhvert på plass. Kirken fikk nye kirkeklokker fra Holland i 1735. Disse forsvannt i bybrannen aprildagene 1940. Kirkens høydepunkt må likevel ha vært i 1766 da kirken fikk donert et orgel som gave fra kjøpmann Jens Kaasbøl og hustru, født Thue. Dette orgelet ble brukt frem til den nye kirken på Lyshaugen ble bygd i 1878. Den ble deretter oppbevart i kirkens tårnkammer, og brant med kirken i 1940.

I 1830 årene ble det mer liv i næringslivet i kristiansund og byen vokste raskt i folketall. I perioden 1725 til ca 1830 hadde byen en over tredobling av folketallet, noe som gjorde til at kirken nå ble for liten. Den var dessuten blitt for "umoderne" etter datidens senempiriske smak, som var rådende i de årene. Flere gikk sammen om en pengeinnsamling til en storreparasjon av kirken. Inventar og interiør fikk da en kraftig overhaling og mye ble utskiftet. Kirken fikk også bygd på et nytt tårnbygg, som fikk et prismatisk form, hvor to klokker ble innfattet. Rundt tårnet ser vi på bildet en inngjerdet om-gang for brannvakten samt en kuleformet kuppel som topp - denne med urverket.

Det siste arbeidet med tårnet ble utført i slutten av 1848-1849. Etter dette fikk kirken en ny og fast stil, med rene linjer i tidens smak. Likevel, den var og forble for liten for den stadig voksende befolkningen, som omkring 1845 var på cirka 3200. Omkring 1860 var tallet oppe i 5700, og det ble fort klart at byen måtte ha en ny kirke. Denne ble bygd på Lyshaugen, og innviet 18. september 1878.

Den nå gamle kirken ble nå tiltenkt flyttet til Nordlandet - en bydel som i mange ård hadde forlangt egen kirke. Men da den nye kirken ble ferdig var kostnaden blitt så høy at kommunen ikke så seg råd til å flytte kirken. Den ble derfor solgt på auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på kirkelandet: P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. Disse rev kirken og materialet ble deretter brukt til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene.
kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964. Side 6 til 9.
Nordmøre museums bildesamling
    Photo: Stiftelsen Nordmøre Museum
  • Repro fra Parkveien på Kirkelandet i Kristiansund rundt 1866. I bakgrunnen ser vi den gamle Kirken på Torvet av Kristiansund. Denne kirken ble startet reist rundt 24. februar 1725 etter at penger og materialer ble innsamlet høsten og vinteren året før. 

Ni tømmermenn under ledelse av Ole Pedersen gikk i gang med tømmerverket til korskirken, og disse ble ferdig med "skjelettet" av kirken september samme år. Deretter ble åpninger til dører og vinduer hugget til. Andre håndverkere kom til senere. 

Peder Knudsen kom deretter til og skar ut altertavle, prekestol og rankeverk over kordøren. Noen år etter skar han ut en prektig døpefont til kirken. Altertavlen ble senere solgt til Ålvundeied nye kirke i 1848, der den per 1964 stod fortsatt. Døpefonten som stod i Kirkelandet kirke brant senere opp under bybrannen i aprildagene 1940. Alt kunstverk som Peder Knudson lagde stod også lenge umalt, men disse ble malt i 1753,da kunstmaleren Ole Kolset i Kristiansund malte dem i gylne farger. 

Senhøsten 1725 var kirken fortatt halvferdig, men den kunne da til nød tas i bruk til gudstjenesten. Det er sannsynlig at den har fått en slags "midlertidig" innvielse av prost Amund Barhow. Den biskopelige innvielsen fikk kirken først i 1732 av biskop Eyler Hagerup - Barhows svigersønn.

Flere ting kom etterhvert på plass. Kirken fikk nye kirkeklokker fra Holland i 1735. Disse forsvannt i bybrannen aprildagene 1940. Kirkens høydepunkt må likevel ha vært i 1766 da kirken fikk donert et orgel som gave fra kjøpmann Jens Kaasbøl og hustru, født Thue. Dette orgelet ble brukt frem til den nye kirken på Lyshaugen ble bygd i 1878. Den ble deretter oppbevart i kirkens tårnkammer, og brant med kirken i 1940.

I 1830 årene ble det mer liv i næringslivet i kristiansund og byen vokste raskt i folketall. I perioden 1725 til ca 1830 hadde byen en over tredobling av folketallet, noe som gjorde til at kirken nå ble for liten. Den var dessuten blitt for "umoderne" etter datidens senempiriske smak, som var rådende i de årene. Flere gikk sammen om en pengeinnsamling til en storreparasjon av kirken. Inventar og interiør fikk da en kraftig overhaling og mye ble utskiftet. Kirken fikk også bygd på et nytt tårnbygg, som fikk et prismatisk form, hvor to klokker ble innfattet. Rundt tårnet ser vi på bildet en inngjerdet om-gang for brannvakten samt en kuleformet kuppel som topp - denne med urverket.

Det siste arbeidet med tårnet ble utført i slutten av 1848-1849. Etter dette fikk kirken en ny og fast stil, med rene linjer i tidens smak. Likevel, den var og forble for liten for den stadig voksende befolkningen, som omkring 1845 var på cirka 3200. Omkring 1860 var tallet oppe i 5700, og det ble fort klart at byen måtte ha en ny kirke. Denne ble bygd på Lyshaugen, og innviet 18. september 1878.

Den nå gamle kirken ble nå tiltenkt flyttet til Nordlandet - en bydel som i mange ård hadde forlangt egen kirke. Men da den nye kirken ble ferdig var kostnaden blitt så høy at kommunen ikke så seg råd til å flytte kirken. Den ble derfor solgt på auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på kirkelandet: P. Glærum i Dalen, O. Flatvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. Disse rev kirken og materialet ble deretter brukt til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene.
kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964. Side 6 til 9.
Nordmøre museums bildesamling
    Photo: Stiftelsen Nordmøre Museum

Repro fra Parkveien på Kirkelandet i Kristiansund rundt 1866. I bakgrunnen ser vi den gamle Kirken på Torvet av Kristiansund. Denne kirken ble startet reist rundt 24. februar 1725 ...

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to