• Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Her fra Kirketårnet. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirkesaken ble et livlig diskusjonsemne i bystyre, presse og blant folk ellers gjennom flere år. I 1875 vedtok bystyret å bygge ny kirke på Kirkelandet og flytte den gamle kirken over på Nordlandet, en bydel som i mange år hadde forlangt egen kirke. Tomten for den nye kirken ble Lyshaugen, oppkalt etter kjøpmann Lyhs, men et stort mindretall stemte for den gamle kirketomten på Torvet. Spørsmålet om kirkens plass hadde nemlig vært et nesten lidenskapelig diskusjonsemne i forveien, så vel offentlig som privat. Bystyret vedtok at arkitekt Thrap-Meyers utkast skulle legges til grunn for nykirken. Et treskipet trekirke i Pseudo-gotisk stil og i motestilen de årene. Kostnaden var beregnet til 115.000 kroner, men da den var ferdig i 1878, var det gått med 160.000 kroner. Kirken ble innvidd av biskop Grimelund, 18. september 1878. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 15. september 1878 av res. Kap. Søholt. Ludvig Brinchmann var sokneprest og utnevnt året før. På grunn av den store overskridelsen av byggesummen, og ellers de store utgiftene kommunen hadde i de årene med vannverket, skolebygg med mere, måtte vedtaket om flytting av den gamle kirken til Nordlandet annulleres. Den ble derfor solgt ved auksjon i begynnelsen av 1884 til byggmester Arnt Rønning og tre bønder på Kirkelandet, P. Glærum i Dalen, O. Fladvad i Brunsvika og Eide i Kaasbølmyra. De rev kirken og brukte materialene til nybygg i byen og til utbedring av uthus på gårdsbrukene. Kallsboken for Kristiansund Prestegjeld forteller at den siste gudstjenesten ble holdt i Kirkelandet kirke søndag 21. april 1940. Det ble da holdt høymesse ved stiftskapellan J. S. Garpestad og aftensang ved tredjeprest H. G. Seim. Mandag 29. april gikk flyalarmen tidlig og tyske fly kom inn over byen. Ved 11:30 tiden ble det kastet sprengbomber og store mengder av brannbomber. Hele strøket oppover Haugan, Løkka og Vestre bydel ble da satt i brann. Kirkelandet kirke sto lenge urørt men om ettermiddagen ble også den antent og brant ned. Da kirken var truet av gnister allerede søndag kveld den 28. april ble det meste av altersølvet ført i sikkerhet: 90 særkalker, en vinkanne, en kalk, en disk og en brødeske. Videre ble dåpskanne og dåpsfat, to messehakler, den ene fra 1761 og den andre fra 1938 ført i sikkerhet. Resten brant opp dagen etter i brannen. Etter krigen kom spørsmålet opp om gjenreisning av byens hovedkirke, og 24. mai 1964 kunne byen feire åpningen av nye Kirkelandet kirke. Denne ligger ved Roligheten. Kilde: Kirkelandets kirke. Festskrift ved kirkeinnvielsen 24. mai 1964 .
 Nordmøre museums fotosamling
    Photo: Stiftelsen Nordmøre Museum

Kirkelandet kirke på Lyshaugen, Kirkelandet i Kristiansund. Her fra Kirketårnet. Etter forordning av statsmaktene 1858 skulle kommunene heretter ha ansvar for kirkebyggene, og kirk...

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to