Øverparken ved Greves plass. Vi ser Kirkelandet Kirke i Roligheten i bakgrunnen, og Langveien som går langs husrekkene helt til venstre. Arne Durban: Kristiansundshesten, 1957. K...

About the object

• IdentifierKMb-1984-016.0002
• Specific subject termsPark Kirke Gataparti Bygate Bygårder Statue Hest
• Subject

  Øverparken ved Greves plass. Vi ser Kirkelandet Kirke i Roligheten i bakgrunnen, og Langveien som går langs husrekkene helt til venstre. Arne Durban: Kristiansundshesten, 1957.

  Kristiansundshesten

  I riktig gamle dager fantes en god del hester i Kristiansund. I ethvert patrisierhjem hadde de både en og to hester stående på stallen. Enkelte melgrossister holdt også hest eller var medeier i hest, for å transportere mel til bakerne i byen. Etter hvert gikk denne transporten over til å bli et privat erverv, som til daglig kaltes vognmenn. Det var flere kjente vognmenn i byen, blant andre: Solbjør, Møllerop, Rakstang, Wisløf, Thomsen, Schalde og ikke å forglemme Broder Olsen.

  En murermester ved navn Dørge hadde en stor brukshest som het Goliat. Den ble brukt til å kjøre murstein og andre materialer omkring i byen fra hans lager i Langveien ved Helsinghaugen.

  Mange mente også at anekdoten om Kristiansundshesten skrev seg fra seilskutetiden. Når førstereisguttene med sterk hjemlengsel spurte om det var langt igjen, svarte de eldre at de måtte vente til de fikk peiling på hesten. Det de mente var selvsagt Stemshesten som var den første landmerke for hvor en skulle søke inn til byen, enten det var Fuggelleia eller Griphølen.

  Videre folklore, i revyer og fortellinger, handler om at det til slutt bare var en hest igjen i byen; den siste som tok transportoppdrag på kaia. Den var malt hvit på den ene siden, slik at båtfolk skulle tro byen hadde to minst hester.

  --

  Stemshesten – Stim – Stemmet: et seilingsmerke (med sveisen til en fjording? Se Hetlands tegning av komponist Harald Sæverud)

  Stemshesten er fjellet som stikker seg ut mot havet, og gir et mektig utsyn mot Hustadvika, Atlanterhavet og kystlandskapet fra Sunnmøre i vest og Smøla på Nordmøre i nord. Noen omtaler dette som Stemshesten, men dette er navnet på selve fjellmasssivet mens selve toppene heter Melen og Sjurvarden.

  Stemshesten er et fjell innenfor Hustadvika i Romsdal i Møre og Romsdal fylke. Fjellet ligger nå i Hustadvika kommune, og dannet tidligere grense mellom kommunene Eide og Fræna. Fjellet er fra gammel tid sett på som et grensemerke mellom Romsdal og Nordmøre. Fjellet ligger ut mot havet, med et smalt parti synlig strandflatelandskap foran og det har derfor vært brukt som et landemerke for sjøfarende. Utenfor er det et grunt farvann med mange båer og skjær.

  Sett fra havet, fra nord, er fjellet smalt og bratt. Sett fra øst, fra Atlanterhavsveien, ser man Stemshesten fra siden, som en lang buet rygg, med flere topper. Ryggen er ca. 6 km lang. Den nordligste toppen, med navnet Stemshesten, er. 532 meter over havet. Den høyeste toppen heter Melen og er 768 m. Mellom disse ligger Sjurvarden (667) og Skottenvarden (548).

  Fjellet kan langt på vei karakteriseres som en rauk som stikker opp fra strandflaten. På fjellets østside er botner med små innsjøer, Skavatnet og Skottenvatnet.

  Ifølge Amund Helland er fjellet i sagaene kalt Stimr. Det nevnes ofte, bl.a. i fortellingene fra borgerkrigstiden i Norge. Stedsnavngranskere har antydet en mulig sammenheng mellom det latinske stimulus som betyr spiss kjepp eller stav, og skulle bety noe som stikker fram.

  Stemshesten er egentlig navn bare på toppen som hever seg ytterst på fjellkammen. Også navnet Melen brukes om hele fjellpartiet.

  Fra Nordmøre Museums fotosamlinger.

• Type Photograph