Nordmøre museums Hoemfele. Bygd av Lars Hoem 1782-1853, som bodde i Omagata 12 A, Smedvika på Nordlandet i Kristiansund fra 1822. Gjenstand KM 2009, datert ca 1820, Merk løvehodet....

About the object

• IdentifierKMb-1953-000.1513
• Specific subject termsviolin Fele Musikkinstrument
• Subject

  Nordmøre museums Hoemfele. Bygd av Lars Hoem 1782-1853, som bodde i Omagata 12 A, Smedvika på Nordlandet i Kristiansund fra 1822. Gjenstand KM 2009, datert ca 1820, Merk løvehodet. Kort hals. Gitar-innfewlling av halsen i kroppen. 580 x 200 cm. Gjenstandsbilde av ei fele/en violin med bue.

  Fotograf er ukjent.

  Fela har vært godt brukt av bygdespellemenn på Averøya i over 100 åre, og ble siste gang solgt i 1870, for 40 speciedaler (3000 kr i 2021-verdi).

  Fiolinmaker Lars Hoem (1782-1853) er nok langt mer kjent blant musikkhistorikere rundt om i landet, enn av folk flest i Kristiansund. Han kjøpte seg hus i Smedvika på Nordlandet i Kristiansund i 1822, og var den første her i byen som kunne leve av dette håndverket. Han var opplært i engelsk fangenskap i Plymouth 1809-1814 av en fransk mester. Hans lakkoppskrifter er bevart Han baserer seg på harpiks fra mastix og tuja, som han kaller spik (jfr. spikhyll; tyrirot). Hoem hadde selv ikke andre lærlinger enn to av sine sju døtre. Hoem laget rundt 500 fioliner, men færre enn 30 er bevart. Den eldste er fra 1818. Nordmøre Museum har en med løvehode og rød tunge, bygd i 1820 og 35 cm lang. Den har vært reparert av Olaf Lindseth og Sigurd Øveraas. Romsdalsmuseet har en fra 1826, som måler 32 cm. Dette sistnevnte instrumentet ble brukt mye i orkestre i Kristiansund og Molde.

  Museet har også en bue laget av Lars Hoem. (Ikke på dette bildet) Dette er den eldste kjente norsk-lagede fiolinbue, fra før 1820. Den er i "moderne", salrygga, ikke- barokk stil og er laget av jernved/Ironwood, et tungt treslag som synker i vann. Det vokser nord for Kiel, og var i bruk i Paris på denne tida. Lars har brukt bein av ku i buen.

  Han laget også gitarer. Dessverre er ingen bevart, så om noen kan "komme opp med" en Hoem-gitar, er det intet mindre enn en sensasjon, sier de på Ringve i Trondheim. Kjente spellemenn som Karl Fant og Loms-Jakup hadde Hoem-feler.

  Omagata

  Lars Olsen Hoem og kona Gunnhild Jonsdatter Husby fra Todalen, bodde i Omagata 12a, ikke langt unna der Omagata Borettslag ligger i dag. De kjøpte huset etter en Nils Størkersen, og det var kombinert bolig og verksted. Et lite fjøs og et naust hørte til. Seinere beboere fant ut at det ble for trangt, og bygde et større bolighus ved siden av det gamle verkstedet, som opprinnelig er fra 1700-tallet. Eierrekka etter Hoem er først svigersønnen, sjømann Johan Lodgård, så Knut O. Gjetnes med svigersønnen, bøkker Fredrik F. Kvisvik og Harald Gundersen. Dagens eiere Astrid Brandshaug og Gunnar Flatøy er levende engasjerte i å ta vare på huset.

  Lars er av samme Hoem-slekta fra Fræna som forfatteren Edvard Hoem, og Edvard har brukt Lars litterært i romanen "Heimlandet Barndom", slik han har for vane å gjøre med slekta si. "Bortegården" på Ytre Hoem er nabo med Vågøy gård, der Maihaugens skaper Anders Sandvig ofte var på besøk hos sin bestefar. Edvard Hoem utga i 2020 romanen Felemakaren, om Lars Hoem.

  Som en romanfigur

  Han levde et spennende liv, fra han ble ansatt som skolelærer i hjembygda som 18-åring, via soldatliv i København, sjømannsliv blant hollendere og svensker og på flukt fra politiet under Napoleonskrigene; her overgår virkeligheten langt på vei "Greven av Monte Christo". Han ble tatt med ulovlig russisk kornlast ved Nordkapp, og sendt i fengsel i England. Da han kom hjem, kjente ikke mora ham igjen. Etter et handlingsmettet liv ble han gravlagt der parken vis-a-vis KBBLs hus ligger i dag. Han var uvanlig storvokst for sin tid, ca 1,90 høy. Fra Nordmøre museums fotosamlinger.

• Type Photograph