Fra dambyggingsarbeid ved Harpefoss i Gudbrandsdalslågen - i Sør-Fron kommune i Oppland fylke - vinteren 1964. Fotografiet er tatt over et nesten tørrlagt elveleie (fra vest mot ø...
Harpefossen i Gudbrandsdalslågen ligger lengst nord i Sør-Fron kommune. Fem-seks kilometer sørøst for kommunesenteret Vinstra i nabokommunen Nord-Fron, ved garden Solbrå, snevres ...
Harpefossen i Gudbrandsdalslågen ligger lengst nord i Sør-Fron kommune. Fem-seks kilometer sørøst for kommunesenteret Vinstra i nabokommunen Nord-Fron, ved garden Solbrå, snevres Lågen inn i ei trang kløft mellom bratte, nesten loddrette bergvegger, altså en canyon. Gjennom canyonen har Lågen et fall på cirka 25 meter over en strekning på cirka en kilometer. Det største fallet var Solbråfossen, som lå ved innløpet til dette trange partiet. Nedenfor var elveløpet så smalt og «ureint» at vannet i flomperioder ble virvlet oppover de høye fjellveggene. Her har strid strøm med stein og grus i skapt jettegryter. Det var svært vanskelig å fløte tømmer gjennom Harpefossen, og spesielt når det var liten vannføring hadde tømmerstokkene lett for å filtre seg sammen i hauger som det var farefullt å ta seg ned til og løsne. I begynnelsen av 1960-åra fikk energiselskapet Opplandskraft konsesjon for å regulere dette fallet. Utbygginga ble realisert i 1964-65 med firmaet Høyer-Ellefsen som hovedentreprenør. Dette prosjektet skapte et vannmagasin på 994 kubikkmeter i overkant av canyonen og to vertikale trykksjakter med et fall på 34,5 meter nedenfor fossen. Stasjonen har to aggregater med en samlet effekt på 92 megawatt (2018).
SubjectFra dambyggingsarbeid ved Harpefoss i Gudbrandsdalslågen - i Sør-Fron kommune i Oppland fylke - vinteren 1964. Fotografiet er tatt over et nesten tørrlagt elveleie (fra vest mot øst), mot nyoppførte murer av armert betong i et elveløp som ellers preges av opprevne bergflater. I teksten fotografen skrev til dette bildet refereres det til en skådam, altså en ledeskjerm i elva, som var 125 meter lang og opptil 16 meter høy. Her skulle hovedstrømmen i elva ledes mellom de to betongmurene vi ser på bildet. I bakgrunnen (øverst i bildet) ser vi Dovrebanens trasé forbi anleggsområdet. Kraftverket som ble bygd da dette bildet ble tatt utnytter et fall på 34 meter i Gudbrandsdalslågen. Det ble satt i drift i 1965. Kraftstasjonen ved Harpefossen har to kaplanturbiner og en årsproduksjon på 427 GWh.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».