Tømmerlunner - såkalt «lunnevelte» - på Vesterenga i Elverum i 1964. Dette var en av flere terminalplasser Glommen skogeierforening etablerte for å samle opp tømmer som ble barket...

About the object

• IdentifierSJF.1990-04387
• Avbildet stedGlomma 2.Dist.Vesterenga
• Specific subject termsTømmervelte Velteplass
• Subject

  Tømmerlunner - såkalt «lunnevelte» - på Vesterenga i Elverum i 1964. Dette var en av flere terminalplasser Glommen skogeierforening etablerte for å samle opp tømmer som ble barket og slått uti vassdraget maskinelt ved hjelp av digre griplastere når våren kom og vannføringa passet for tømmerfløting. Dette er et vinteropptak.

  Utislagsplassen og barkeanlegget på Vesterenga ble etablert av Glommen skogeierforening og satt i drift nettopp i 1964, da dette fotografiet ble tatt. To år seinere ble plassen rammet av en storflom i Glomma, som skylte vekk flere tusen kubikkmeter ubarket og umerket tømmer. Skogeierforeningen ble i ettertid saksøkt av en av tømmerleverandørene, som mente at de som drev terminalplassen hadde vist uaktsomhet. Skogeieren fikk medhold i herredsretten, men i lagmannsretten var det skogeierforeningen som vant fram. I 1966 ble det dessuten inngått en avtale mellom Glommen Cellulosetømmerkjøperes forening, skogeierforeningene for regionene som soknet til Glomma- og Mjøsvassdragene og Glomma fellesfløtingsforening om at det skulle installeres barkemaskiner på flere terminalplasser. Teknisk konsulent Carl Fredrik Lindeman i Glommen skogeierforening mente at det burde etableres slike plasser med maksimum 25 kilometers innbyrdes avstand oppover langs Glomma. Det ble etter hvert 42 terminalplasser med barkeanlegg. De sparte skogsarbeiderne for den manuelle barkinga, som i streng vinterkulde kostet arbeiderne mye tid og krefter. For skogeierne innebar bruken av terminalplasser for tømmer at de slapp floring og utislag. Terminalplassene muliggjorde dermed rasjonalisering av så vel skogsarbeid som tømmertransport.

• Type Photograph