Gaupejegerne Oddvar Stensby og Robert Huldt, fotografert med ei 19 kilo tung hanngaupe 6. februar 1998. Fotografiet er tatt på Våler vestside, på ei snødekt, åpen flate med blandi...

About the object

• IdentifierSJF-F.009608
• Avbildet person
  • Stensby, Oddvarsikker
  • Huldt, Robert (1962 - 2023)sikker
    • Adresse,Hedmark Løten Hedmarken
    • ProfessionTruckfører, taksidermist, viltbiologisk feltarbeider
    • Alternative namesBobby
    • GenderMann
    • NationalityNorge
    • DigitaltMuseumSearch in «Huldt, Robert»
• Avbildet stedNorge Hedmark Våler Hesikker
• Specific subject termsJakt Våpen Gevær Haglegevær Gaupe Drakt
• Subject

  Gaupejegerne Oddvar Stensby og Robert Huldt, fotografert med ei 19 kilo tung hanngaupe 6. februar 1998. Fotografiet er tatt på Våler vestside, på ei snødekt, åpen flate med blandingsskog i bakgrunnen. Begge karene satt på huk bak gaupa. Huldt (til høyre) holdt gaupehodet opp mot det ene kneet mens han støttet jaktvåpenet, en Wellington Rangemaster (haglegevær, kaliber 12) mot skuldra. Begge karene var kledd i kamuflasjejakker. Det var for øvrig to jaktlag og flere gauper i berget bak det stedet der dette fotografiet er tatt, og det oppsto en disputt mellom jaktlagene. Gaupa på bildet ble utstoppet av taksidermisten Jøran Teig. Den har seinere stått utstilt i tinghuset i Elverum.

  Gaupa (Lynx lynx) er det eneste viltlevende kattedyret i Norden. Denne arten er kraftfullt bygd. Voksne individer har en lengde på omkring en meter og en mankehøyde på 60-70 centimeter. Pelsen er kvitgrå med gråsvarte flekker, og den er meget varmeisolerende. Gaupa har forholdsvis lange bein og digre poter, noe som gjør den godt tilpasset i liv i nordiske skoger, der vintrene kan være både lange og snørike. Arten er nattaktiv. I dagslys ligger den gjerne i ro, ofte på steder med god oversikt over terrenget, slik at den kan observere hvor det er byttedyr før mørket faller på. Gaupa ser godt, enten det er lyst eller mørkt, og den hører fantastisk godt. Lukesansen er derimot ikke spesielt godt utviklet. Gaupa er et rovdyr, som jakter på både større og mindre arter, fra smågnagere og hare til rådyr og rein, i sjeldne tilfeller skal den til og med kunne angripe elg. Den er lynrask, men ikke spesielt utholdende. Følgelig er overraskelsesmomentet viktig i gaupas jakt på føde, den forfølger ikke andre dyr over store avstander. Gaupa sjøl har også vært jaktbytte for mennesker, dels fordi skinnet hadde en betydelig omsetningsverdi, dels fordi den representerte en trussel mot mindre beitedyr. Det siste var årsaken til at gaupa etter hvert (vi kjenner ikke noe eksakt årstall) ble innlemmet i den fellingspremieordningen som ble etablert for brunbjørn og ulv i 1733. Denne fellingspremeieordningen ble videreført med Lov om «Udryddelse af Rovdyr og om Fredning af andet Vildt» i 1845. I Norge var gaupa jaktbar året rundt helt fram til 1980, da internasjonale konvensjoner satte en stopper for statlige skuddpremier. «Viltloven» av 1981 innførte ynglefredning fra 15. april til 21. august. Denne fredningsperioden ble forlenget til 1. november i 1986, og fra 1989 ble den ytterligere forlenget, fra 15. april til 31. januar. Ettersom gaupebestanden er sårbar, er det innført kvotejakt, der antall dyr som kan tillates felt bestemmes i samråd mellom regionale jaktnemnder og Miljødirektoratet. Fra gammelt av var gaupejakt, i likhet med annen rovdyrjakt, uavhengig av hvem som eide marka der jakta foregikk. Med det nye viltloven fra 1981 må man innhente samtykke fra grunneier. Fra gammelt av ble gaupa fanget under fallemmer med åte og i fotsakser. Gaupa følger ofte faste ruter på sine vandringer, og posteringsjakt er derfor en mulighet. Individet på dette fotografiet ble imidlertid skutt for en hund som hadde los.

• Type Photograph