100
Granplante i omvendt torvstrimmel (plogvelte) på tørrlagt myr (jfr. SJF-F.009576). Plantearbeidet ble utført ved hjelp av en spesialspade, en gartnerspade med «vinger» langs begge sidekantene. Figuren viser hvordan den skulle brukes. Først satte man spaden ned ved kanten av plogvelta (torvstrimmelen). Deretter vred man litt på spaden litt sidevegs, slik at det oppsto ei spalte. I denne kunne man gjerne strø litt fosfatgjødsel, før en plasserte røttene på planta i spalta og presset den løse torvklumpen tilbake, slik at den dekte røttene og rothalsen. Planting skulle helst utføres snarest mulig etter pløying, mens plogvelta (torvstrimmelen) ennå var fersk og fleksibel. Forskerne som arbeidet med skogplanting på mer eller mindre drenert myr mente at den skisserte plantemetoden hadde flere fordeler. Planting på omvendt torvstrimmel betydde at planterøttene kom såpass høyt at de ikke ble særlig eksponert for forsumping i underliggende torvlag. Den «opphøyede» posisjonen betydde også at de små treplantene ble stående litt høyere enn markvegetasjonen omkring, noe som gav dem et konkurransefortrinn. Videre ble det hevdet at fåra som torvstrimelene var hentet fra, like ved siden av plantestedene, magasinerte solvarme. Dette reduserte angivelig faren for sommerfrost. Dette er det 33. motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende korte tekst til dette motivet: «- torvfliken bøyes til side og planten settes i indre hjørne med røttene ned mot myroverflaten. (Under planting gjødsles med 20-40 gram råfosfat eller 10-20 gram thomasfosfat pr. plante. Gjødsla spres i rotsjiktet).»
Photo: Nielsen, Ragnar Paus / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo