Nysprengt grøftetrasé på myr som skulle dreneres med sikte på å forvandle den vasstrukne, oksygenfattige myrtorva til produktiv skoggrunn. Når grøftinga ble utført med dynamitt som hjelpemiddel ble patronene plassert i rekker med kort innbyrdes avstand. Når den første av dem ble detonert ved hjelp av lunte og fenghette fikk trykket (detonasjonsstøtet) også de omkringstående patronene til å sprenges. Dermed ble mye av torva kastet til sides, og var det ikke for mye trerester eller stein i torvmassen, kunne resultatet bli som på dette fotografiet. Dermed var grøftetraseen klar for opprensking ved hjelp med hakker, greip og spader som redskap. Grøftesprenginga fungerte best i vannmettet, godt omvandlet torv. Dette er det sjette motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet: «Vellykket sprengning Betingelsen for at utkast av massen skal bli tilfredsstillende er at torvlaget over fast undergrunn ikke er over 1 meter tykt. Dårlig utkast av massen kan ha flere årsaker: I dype, dårlig formuldede torvlag vil ikke eksplosjonen møte noen motstand nedover (finner ikke spenntak) og utkastet blir dårlig. Seig overflatetorv, ferske trestubber og trerester i myra kan hemme utkastet i vesentlig grad.»