Nysprengt grøftetrasé på myr som skulle dreneres med sikte på å forvandle den vasstrukne, oksygenfattige myrtorva til produktiv skoggrunn. Når grøftinga ble utført med dynamitt so...
Myr er et økosystem med så høy grunnvannstand at organisk materiale bare omdannes svært langsomt under svært begrenset tilgang på oksygen. Denne massen er altså en form for humus, ...
Myr er et økosystem med så høy grunnvannstand at organisk materiale bare omdannes svært langsomt under svært begrenset tilgang på oksygen. Denne massen er altså en form for humus, som på slik fuktig mark kalles for torv. Begrepet myrjord brukes også om torva. For skogbruket har det vært et mål å omdanne myr eller vannsjuk skoggrunn til mer produktiv skogmark. Dette målet har man søkt å nå gjennom å lede fuktighet vekk ved grøfting. Forsøk med slike prosjekter ble gjort alt på 1800-tallet, og i enkelte tilfeller kunne man ut fra stammeskiver fra trær på avgrøftete arealer dokumentere fantastiske tilvekstøkninger etter at grunnvannsspeilet ble senket. Slike resultater stimulerte også forhåpninger om at åpne myrer etter avgrøfting kunne forvandles til skogarealer. Dette var en sentral idé i miljøet omkring Det norske Skogselskap, som ble etablert i 1898, og som gav økonomiske tilskudd til skogeiere som realiserte slike dreneringsprosjekter. Også for den norske staten var det viktig å øke skogarealene og skogproduksjonen, blant annet for å skaffe mer råstoff til en skogindustri som var en av bærebjelkene i nasjonaløkonomien. Forstmennene som forvaltet statsskogene initierte mange grøfteprosjekter, og i 1941 utnevnte Landbruksdepartementet Per Thurmann-Moe (1895-1966) til statskonsulent i skoggrøfting. Han gikk inn i rollen med stor energi. Thurmann-Moe var med og utviklet noen av de grøftingsmetodene som presenteres i denne bildeserien, og han arrangerte en mengde grøftekurs sammen med sin assistent Ole Jerven (1923-2018), som etter hvert overtok Thurmann-Moes posisjon. Grøfteaktiviteten var stor fram til slutten av 1960-åra. Ved overgangen til 1970-åra erkjente man at langt fra alle grøfteprosjekter hadde gitt ønsket resultat. Samtidig vokste bevisstheten knyttet til naturvern, og med den fulgte det aktører som fokuserte på at myrene hadde en egenverdi som økosystemer og følgelig også var miljøer som var viktige for det biologiske mangfoldet. Omkring 2015 fikk også myrenes rolle som karbonlager økt oppmerksomhet i en samfunnsdebatt der karbondioksid- og metanutslippenes betydning for uønskete klimaendringer var et sentralt tema. Dette stilte både skoggrøftinga og torvindustrien i et dårligere lys. Det ytes følgelig ikke lenger tilskudd til nygrøfting av myrer, men til vedlikehold av eldre grøftesystemer.
Nysprengt grøftetrasé på myr som skulle dreneres med sikte på å forvandle den vasstrukne, oksygenfattige myrtorva til produktiv skoggrunn. Når grøftinga ble utført med dynamitt som hjelpemiddel ble patronene plassert i rekker med kort innbyrdes avstand. Når den første av dem ble detonert ved hjelp av lunte og fenghette fikk trykket (detonasjonsstøtet) også de omkringstående patronene til å sprenges. Dermed ble mye av torva kastet til sides, og var det ikke for mye trerester eller stein i torvmassen, kunne resultatet bli som på dette fotografiet. Dermed var grøftetraseen klar for opprensking ved hjelp med hakker, greip og spader som redskap. Grøftesprenginga fungerte best i vannmettet, godt omvandlet torv.
Dette er det sjette motivet i en bildeserie med tittelen «Skogreising på myr», produsert av Landbrukets film- og billedkontor i 1964. Formålet med disse bildene var å stimulere til drenering av myrarealer med sikte på å forvandle dem til produktiv skogsmark. I tekstheftet som fulgte med bildeserien skrev eksperten Ole Jerven følgende tekst til dette motivet:
«Vellykket sprengning
Betingelsen for at utkast av massen skal bli tilfredsstillende er at torvlaget over fast undergrunn ikke er over 1 meter tykt. Dårlig utkast av massen kan ha flere årsaker: I dype, dårlig formuldede torvlag vil ikke eksplosjonen møte noen motstand nedover (finner ikke spenntak) og utkastet blir dårlig. Seig overflatetorv, ferske trestubber og trerester i myra kan hemme utkastet i vesentlig grad.»
Dette fotografiet er fra en diasserie som Landbrukets Film og Billedkontor publiserte i 1964. Serien inngikk i et betydelig utvalg av slike serier med temaer fra jordbruk, husdyrbruk, hagebruk og skogbruk som ble distribuert med sikte på å øke kunnskapen om og entusiasmen for nye metoder i de nevnte næringssektorene. Bildeseriene ble levert sammen med hefter med korte tekster om hvert enkelt motiv. Serien «Skogreising på myr» ble lagd i samarbeid mellom forstmannen Ole Jerven og fotografen Ragnar Paus Nielsen. Diasopptakene hadde dessverre tapt seg noe i kvalitet før de ble digitaliserte.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».