100
Tømmerfløting i Brekke sluser i tidligere Berg herred, nåværende Halden kommune, i Østfold. Bildet er i kanalen nedenfor sluseanlegget, der slusevendingene med fire bunter ubarket slipvirke ble bundet sammen i lange lenker, som skulle slepes ut Brekkeelva. I forgrunnen til venstre ser vi de to tømmerbunter fra ei slik slusevending. Petter Dammyr (1924-2010) sto på den bakerste av dem med fløterhaken sin, mens arbeidskameraten Einar Melby (1915-2003) sto like nedenfor trappa fra ovenforliggende slusekammer med et tau i handa. Karene skulle sannsynligvis fortøye tømmeret i arbeidsplattformen, slik at det ikke drev videre med strømmen. Brekke sluser hadde en løftehøyde på hele 27 meter fordelt på 4 kamre. Disse kamrene var støpt av armert betong, og sluseportene var lagd av stål. Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring. Betjeningspanelene for sluseportene ble plassert i små kiosker ved hver port. Dammen var en såkalt valsedam. Fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Dermed mistet sluseanleggene sin viktigste funksjon. Rekreasjonsbruken av det kanaliserte vassdraget har imidlertid økt kraftig i åra etterpå. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo