100
Fra Brekke sluser i Stenselva i Haldenvassdraget. Fotografiet er tatt skrått nedenfra. Slusekamrene ved Brekke hadde glatte, betongstøpte sidevegger og en kanal i golvet med overliggende spalterister. Når slusekammeret skulle fylles med vann fra ovenforliggende kammer, ble det ført via omløpsrør som gikk forbi sluseporten og inn gjennom denne kanalen. Løsningen med omløpsrøret, kanalen og ristene skulle gi ei oppfylling av slusekammeret uten nevneverdig bølgedannelse, noe som kunne være et problem når tappinga skjedde via luker i sluseportene. Også stålportene i Brekke-slusene hadde slike luker, men de ble bare brukt til finjustering av vannstanden. Jernkassene ved rekkverkene på sluseportene ble brukt til regulering av disse lukene. Pullerten med sveiv i forgrunnen ble brukt til å justere sluseportene, slik at de fikk riktig inngrep i hverandre. På motsatt side av kanalløpet ser vi to små kiosker som inneholdt betjeningspanel for den hydrauliske manøvreringa av porten og vannstrømmen i omløpsrøret. Kioskene var, i likhet med de andre bygningene ved Brekke kraftverk og Brekke sluser, tegnet av den kjente arkitekten Thorvald Astrup (1876-1940). Bakenfor ser vi transformatorhuset ved kraftstasjonen (til høyre) og kraftstasjonen (til venstre). Ovenfor ser vi krona på kraftverksdammen med et lukehus over turbinrørene. Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble altså utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo