100
Innløpskanalen og det øverste slusekammeret Brekke sluser i Stenselva i tidligere Berg herred i Østfold, med dammen og omløpskanalen ved Brekke kraftverk i bakgrunnen. Sluseanlegget har en løftehøyde på hele 27 meter fordelt på fire slusekammere, alle med porter av stål. Da dette fotografiet ble tatt lå det en liten, åpen varpebåt av stål fortøyd på nordsida av kanalløpet. Sluseporten var stengt. Dette er det tredje sluseanlegget som ble bygd ved Brekke. Det første, som den kjente vassdragstekniske pioneren Engebret Soot (1786-1859) hadde idéen til, ble bygd i slutten av 1850-åra av stedlig stein med rosentorv som tettingsmateriale i murverket. Dette sluseanlegget ble ødelagt under flom alt i 1861. I perioden 1873-1877 bygde det statlige Kanalvesenet et nytt sluseanlegg ved Brekke, også dette med fire slusekamre, men åpenbart mer solid enn det første. Fredrikshald (Halden) kommune sikret seg fallrettigheter ved Brekke alt i 1904. Det varte imidlertid helt til 1918 før kraftutbyggingsprosjektet her ble påbegynt. I åra som fulgte ble det bygd en massiv betongdam ved Brekkefossen som var 110 meter lang, og som på grunn av vanskelige grunnforhold måtte få en høyde på opptil 38 meter. Kraftverksdammen hevet med andre ord vannspeilet i den ovenforliggende delen av Stenselva kraftig, slik at det ble nødvendig å bygge et helt nytt sluseanlegg. Dette ble utført i armert betong, med stålporter og hydraulisk styring. Betjeningspanelene for sluseportene ble plassert i små «kiosker» ved hver port. Vi ser to av dem til venstre i dette fotografiet. Kioskene ble, i likhet med de øvrige bygningene ved sluseanlegget og kraftverket, tegnet av den kjente arkitekten Thorvald Astrup (1876-1940). På kanten av den støpte plattformen på sørsida av sluseinnløpet (til venstre) skimter vi et nokkespill som ble brukt når det skulle trekkes tømmerbunter inn til slusing. På motsatt side av kanalen lå det en liten, åpen varpebåt av stål. Brekkedammen var en såkalt valsedam. På nordsida av dammen (til høyre på dette bildet) ser vi innløpet til den 200 meter lange omløpskanalen, som var sprengt inn i fjellet. Fotografiet ble tatt i 1982, som var den siste sesongen det ble fløtet tømmer i Haldenvassdraget. Dermed mistet sluseanleggene sin viktigste funksjon. Rekreasjonsbruken av det kanaliserte vassdraget har imidlertid økt kraftig i åra etterpå. En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo