Skogsarbeideren og tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil, fotografert under lunning i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) i februar 1980. Da dette fotografie...
Dette motivet inngår i en serie som ble tatt i forbindelse med en fjernsynsproduksjon der temaet var det tunge og slitsomme skogsarbeidet før mekaniseringa skjøt fart i 1960- og 70 ...
Dette motivet inngår i en serie som ble tatt i forbindelse med en fjernsynsproduksjon der temaet var det tunge og slitsomme skogsarbeidet før mekaniseringa skjøt fart i 1960- og 70-åra. Opptakene ble gjort i februar 1980 og det ferdige programmet ble sendt på NRK 1. mai 1981, altså på arbeiderbevegelsens internasjonale markeringsdag. Følgende pressemelding ble distribuert i forkant av fjernsynsvisningen:
«Fra tømmerskog og ljorekoie.
Livet i tømmerskogen ble ofte romantisert. Arbeidet var fritt, og hoggeren levde et såkalt sunt liv, ettersom arbeidet foregikk i friluft. Skogsarbeid før motorsaga og traktoren er tema for programmet, som forsøker å vise en del redskap, arbeids- og levemåter fra rundt århundreskiftet og fram til siste verdenskrig. Om det på denne tiden kom en del nye redskap, var likevel arbeidet det samme slitet. Alt fra felling til barking foregikk helt med håndkraft. Bare i framkjøring og lunning hjalp hesten til. Ennå var det vanlig at skogsarbeiderne selv satte opp sine skogshusvær, og mange gjennomlevde vinternatta i ljorekoie, med jordgolv, ildsted midt på golvet, og en åpen ljore i taket.
Koia var så kald at hoggeren kviet seg for å gå inn om kvelden, og lengtet etter å komme seg ut til arbeidet om morgenen. Hesten måtte ofte greie seg med en stall av granbar, og om det var riktig kaldt, måtte det kjøres et tømmerlass midt på natta for at hesten ikke skulle stivne.
Programmet er tatt opp i Østerdalen, ved Femunden, i Nordre Osen og på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Programmet er ved Per Egil Hovind.»
Skogsarbeideren og tømmerkjøreren Ole Rismyr (1931-1984) fra Slettås i Trysil, fotografert under lunning i Nordre Osen (Åmot kommune i Hedmark) i februar 1980. Da dette fotografiet ble tatt hadde Rismyr kjørt hesten fram til noen barkete granstokker han skulle hente ved den snøpakkete lunnevegen. Han måtte imidlertid snu for å komme i riktig posisjon for videre transport av tømmerstokkene. Ettersom «lunnedraget» var et lett redskap, var dette en enkel sak. Rismyr stilte seg inni draget og løftet den bakre delen mens han gikk i en halvsirkel bak hesten. Lunnedraget var et enkelt trekkredskap som besto to skjæker som var forbundet med en humul (et kraftig tverrtre) i den bakre enden. I denne humulen var det to gjennombrudte hull, og ved siden av disse satt det kloformete jernbeslag med spalter for kjettinglekker. Trosselenkene ble altså tredd gjennom hull («øyer») i stokkendene og de nevnte hullene i humulen, og deretter festet i jernbeslagene. Deretter kunne stokken slepes på den snøpakkete vegen. Lunnedraget var et enkelt og billig redskap, men ettersom det slepte stokkene i sin fulle lengde langs marka ble det mye friksjon. Deet kunne derfor bare lunnes noen få stokker av gangen. Kjørekaren Ole Rismyr var kledd i mørke vadmelsklær. Han hadde snøsokker på leggene og skyggelue på hodet.
Fotografiet er tatt i forbindelse med opptakene til fjernsynsfilmen «Fra tømmerskog og ljorekoie», som ble vist på NRK 1. mai 1981. Ettersom poenget med denne filmen var å synliggjøre strevet i tømmerskogen i den førmekaniserte driftsfasen, viser den driftsprosedyrer og redskap som bare noen få veteraner fortsatt brukte på opptakstidspunktet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».