100
Hankekjøring i Vestre Gausdal i mars 1967. Fotografiet er tatt nederst i lia, idet kjørekaren Reidar Solberg nærmer seg tømmervelta. Han har stanset, slik at fotografen kunne ta et bilde med hesten og stuttingen i forgrunnen, og med den lange kjeden av barket grantømmer oppover i bakken i bakgrunnen. Reidar Solberg står med den venstre foten på stuttingen og med blikket vendt bakover mot tømmeret han og hesten nettopp har fått ned gjennom det bratte terrenget. Ved siden av kjørekaren skimtes også en annen mann. Reidar Solberg var kledd i mørke vadmelsbukser og lys busserull da filmopptakene fra hankekjøringa ble gjort. Han hadde snøsokker på leggene og antakelig beksømsko på beina. Eii normalvending under hankekjøring i det bratte terrenget i Vestre Gausdal var på om lag tre tylfter (36 stokker), men under gode forhold skal det ha vært kjørt vendinger på oppimot 100 stokker. Hvor mye tømmer som fantes i den vendinga som er avbildet her vet vi ikke eksakt. Dette fotografiet ble tatt i mars 1967, da Kjell Søgård og Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum var i Vestre Gausdal for å gjøre opptak til en kulturhistorisk dokumentasjonsfilm om tømmerkjøringstradisjonene i bygda. I kommentarene til filmen sier gausdølen Nils Bjørge følgende: «Under hankekjøring lyt det væra godt samspell mellom hæst og kar, ska’ vendinga gå godt. Enkelte øykje lære konsta bæ’re ell andre. Døm tek hardt ti før å få løyst vendinga i starta, og så legg døm seg kraftig ti sæla’n der det er flate og tunge strekninger. »
Photo: Fossum, Tore / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo