Folkemengden vinker fra seil- og robåter i anledning "Keiser Wilhelms Ankomst til Oslo".

I innbundet album fra Mathiesen-familien på Linderud gård AFM.MAT.001.

"29 år gammel ble Wilhelm keiser i Tyskland, det mektigste landet i Europa. Han ble raskt datidens superkjendis. Ikke minst de spektakulære norgesreisene ga ham oppslag i medier over hele verden. I 23 år besøkte han Norge med sin staselige keiseryacht «Hohenzollern», ofte i spissen for en stor tysk flåte. Samtidig var han det store uroelementet i kampen mellom de europeiske stormaktene, en posisjonskamp som endte med første verdenskrig. Med sitt uvørne språk og mange rare utspill fikk han mer eller mindre personlig skylden for krigen.

Hvem var keiser Wilhelm, og hvorfor kom han så ofte til Norge? Wilhelm var dypt fascinert av vikingene og den norrøne kulturen. Da han ble eiser, var nordgermanernes verden og sagaheltenes hjemland et naturlig reisemål. Keiseren elsket roen og det enkle norske folkelivet, og reisene i norske fjorder var et kjært avbrekk fra pliktene som tynget en keiser som dyrket kunst og kultur,selskapsliv og natur.

Tyske krigsskip var alltid med på norgesreisen, og det kunne være inntil 25 skip. Med en stab på 300 personer og inntil 1000 orlogsmatroser oppstilt når de var i land på småsteder, gjorde oppbudet et uutslettelig inntrykk. Under keiser Wilhelms fire dagers besøk i Kristiania i 1890 – en triumfferd som senere bare er overgått av kong Haakons hjemkomst i 1945 – betalte folk en god månedslønn for en vindusplass langs ruta.

Men keiserbesøkene betydde mer for folk enn bare pomp og prakt. De mange besøkene gjorde også at nordmennene ble bedre kjent med keiseren enn med unionskongen Oscar. Lille Norge fikk fornemt besøk, og i en tid med økende nasjonalbevissthet, ga keiserbesøkene stor begeistring og en lykkelig kombinasjon av underholdning og nasjonalfølelse: Det var deres land den tyske keiseren besøkte. Ved å fremheve Norge som et eget land med en egen hovedstad og et stolt folk, spilte Wilhelm – trolig uten å ville det selv – en rolle i Norges frigjøring.

Wilhelm viste seg også som en sann norgesvenn da Ålesund brant ned til grunnen i 1904. Et døgn etter at brannen startet, var tre skip på vei fra Tyskland med leger, ulltepper, mat og medisiner. Da keiseren selv kom til byen sommeren etter, ble han mottatt som en helt. Og om det var flere som bidro med hjelp og gjenoppbygging, bærer byen fortsatt preg av sin fordums handlekraftige velgjører med sin Keiser Wilhelms gate, keiserstatue, keiserbar og keiserboller.

De staselige norgesreisene fikk en dramatisk slutt. Da Hohenzollern lettet anker den 25. juli i 1914 i Balestrand i Sognefjorden, var det bare en halv time før Serbia svarte på Østerrikes ultimatum. 1. verdenskrig var i gang. Wilhelm kom aldri mer tilbake til Norge. " (kilde: historieklubbens bokomtale av Svein Skotheims "Keiser Wilhelm i Norge" http://www.historieklubben.no/index.php?ID=Bok&ID2=71 18.02.2016)

Collapse text