100
Tømmerhest, fotografert under kjøring i Stavåsen i Elverum vinteren 1971. Hesten er fotografert skrått forfra på et tidspunkt da den sto stille ved en velteplass ved veg. Den har arbeidssele og er forspent en tømmerrustning (bukk og geit), hvor det lå noen få, ubarkete granstokker da dette fotografiet ble tatt. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Dette er en bogtresele med ei stoppet ringpute, som er tredd over hodet på hesten slik at den ligger an mot nakken og bringen på trekkdyret. Derfra går det kraftige drotter (draglær) til orringen, som er plassert i krysningspunktet mellom bukgjorden, bærereimene fra høvret og bakselen. Bakselen, som ble ført horisontalt fra orringene bakover sidene og rundt øvre del av lårene, var nødvendig for at hesten skulle kunne «holde igjen» i utforbakker. Hesten ble styrt ved hjelp av tømmer, som er forankret i et munnbitt. Tømmene ble ført gjennom ringene på høvret, og de var så lange at kjørekaren kunne betjene dem fra en posisjon på tømmerlasset. Her, hvor lessinga ikke var avsluttet, lå tømmene i snøen ved siden av hesten. Her ble tømmeret transportert på rustning, et todelt framkjøringsredskap, der den fremre sleden ble kalt bukk og den bakre geit. Bukken hadde en dreibar bank, som tømmeret ble lagt på. Dette bidro til at sleden ble fleksibel på svingete og staupete hesteveger i skogsterrenget. Den noe kraftigere geita, som hadde sidemeier, ser vi ikke på dette fotografiet.
Photo: Fossum, Tore / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo