Detalj fra modell av spillflåtelag som bukserte tømmer på innsjø, skåret av treskjæreren Ragnar Nysæther i Nordre Osen i Trysil. Fotografiet er fra et av flere modellarbeider Nysæ...

Ragnar Nysæther er født i Osen, i Åmot kommune i Østerdalen i 1962. Han har hatt treskjæring som hovedyrke siden 1990. Nysæther har levert flotte tablåer med motiver fra arbeidslivet i skogen og langs fløtingsvassdragene til Norsk Skogmuseums avdeling på Sørlistøa i Osen. De om lag 40 menneskeskikkelsene på disse tablåene ansiktstrekk og kroppslig særpreg som lokalbefolkningen gjenkjenner fra sambygdingene sine. Nysæther er også representert i Skogmuseets utstillinger i Elverum. I 2008 leverte han ei flott julekrybbe til hovedkirka i hjemkommunen Åmot. Nysæther hadde separatutstilling på Skogmuseet i 2002. Han har også hatt utstilling i Galleri Oro. Ragnar Nysæther vant førstepris i magasinet Villmarkslivs treskjærerkonkurranse i 2001, og han har ved flere anledninger vist sine ferdigheter under arrangementer som Villmarksmessa, De nordiske jakt- og fiskedager og Reiselivsmessa på Sjølyst. Nysæther har også skåret trediplomene til vinnerne av Vidar Sandbecks kulturpris. Sjøl ble han tildelt Åmot kommunes kulturpris i 2002.

Fredag 18. mai 1984 skrev journalisten Bjørn Myrvang denne teksten i Hamar Arbeiderblad, basert på en samtale med fløtingsformann Birger Skavern:

«Vemodig for Birger
Fløtningsformann Birger Skavern ta avskjed med Osen-fløtinga i sitt 45. år som fløter. Nå er det ugjenkallelig slutt. En epoke er over, og Skavern er vemodig – selv om han også er realist.
Dette er 45. våren for meg som fløter, og altså den siste da fløtinga i Osensjøen nå legges ned. Jeg tror alle Osensjø-fløtere synes det er rart og vemodig. De fleste av oss er veteraner. Fløtinga har vært et kjærkomment eventyr hver vår, sier Birger Skavern og husker sin første sesong som fløter:
Da var jeg for ung til å få lønn, men da fløtinga var over hadde jeg likevel 90 blanke kroner til gode av fløtersjefen. Det var i 1939 og jeg har hverken før eller siden vært så rik. Det var liksom ingen ende på 90 kroner for meg den gangen.
Osensjø-fløtinga er fløting med båt, og helt siden tidlig på 1900-tallet har «Trysilknut» trukket tømmerbommer fram til Valmen og Osas utløp. Båten ble tidligere drevet med damp og hadde da et mannskap på sju, derav to fyrbøtere. Nå har den et mannskap på tre og går i skytteltrafikk med tømmerbommer fra nordenden på sjøen til Valmen.
Men Birger Skavern husker da det var tømmer rundt hele Osensjøen.
I 1957 fløtte vi hele 100 000 kubikkmeter tømmer på Osensjøen, og på det meste var 57 fløtere engasjert. Vanligvis var mannskapet på 48 fløtere. Der landet rundt Osensjøen flater ut lå det tømmer overalt, innover viker og utover jorder. Fløterne måtte grave kanaler og leie tømmerstokkene gjennom for å få dem ut i sjøen. Det hendte vi ikke ble ferdige med Osensjø-fløtinga førn i august, husker Birger Skavern.
I år blir fløterne kanskje ferdig før mai er omme, og da er de ferdige med fløtingen for godt. Jeg synes ikke det er rart at Borregaard legger ned fløtinga, sier Skavern. Skulle fløtinga i Glåma-vassdraget hatt noen framtid måtte fløterkvantumet vært dobbelt så stort som det er i dag. En må ikke skylde på Borregaaard, som har holdt ut lengst av mottakerne av tømmer fra Glåma, mener Birger Skavern. Men vemodig er det.»

Collapse text