Anleggsområde ved nedre Glomma, sannsynligvis ved Kykkesrud i Askim. På vannflata i forgrunnen ser vi en tømmervase som åpenbart må ha oppstått på grunn av et strømfenomen som fik...
Anleggsområde ved nedre Glomma, sannsynligvis ved Kykkesrud i Askim. På vannflata i forgrunnen ser vi en tømmervase som åpenbart må ha oppstått på grunn av et strømfenomen som fikk fløtngsvirket til å gå i en roterende bane. Det mest kjente stedet der dette fenomenet oppstå i denne delen av vassdraget ble kalt for «Rudsevja». Inne på land ser vi hvordan anleggsarbeiderne hadde reist stillaser for å kunne trille masse vekk fra byggetomtene, muligens også for å kunne transportere byggemateriale inn.
Før kraftutbygginga i dette området lå Sandofossen, Dalsfossen, Kykkelsrudfossen og Hvervenfossen her, tett etter hverandre, med et samlet fall på 19 meter. A/S Glommen Træsliberi sikret seg fallrettighetene, og i 1900 lanserte de sitt prosjekt for utbygging med sikte på å hente hydroelektrisk energi fra fossefallene. Deretter fulgte befarings- og skjønnsforretninger, samt forhandlinger med en annen hovedaktør i vassdraget, Fredrikstad Tømmerdirektion. Kraftstasjonen ble plassert ved den nederste av de fire fossene. Turbinvatnet ble ført gjennom en cirka 1 kilometer lang tunnel på vestre elvebredd. Stasjonen ble satt i drift i 1903. Parallelt med kraftutbygginga ble det foretatt opprenskingsarbeider i elveløpet, som inntil da hadde vært meget ureint og vanskelig farvatn for tømmerfløterne. Dette fotografiet viser at det likevel samlet seg store tømmermengder i den bakevja som antakelig hadde gitt Hvervenfossen sitt navn. Sjølve bakevja ble for øvrig kalt Rudsevja. Det ble gjort forsøk på å begrense dette problemet, og i 1906 inngikk A/S Glommens Træsliberi og Fredrikstad Tømmerdirektion avtale, hvor det blant annet hette at kraftutbyggerens forpliktelse i henhold til tidligere avtaler om å holde Rudshverven rein for tømmer skulle oppheves i løpet av 5 år. I denne perioden skulle kraftverket imidlertid bistå «med utspyling av Hvervenbukten på samme måte som i 1904 og 1905», noe som vel må bety at man hadde funnet ut at mye tømmeret i bakevja kunne fjernes ved å ofre litt mer vann. På lengre sikt ønsket man antakelig å eliminere problemet ved hjelp av skjermer og lenser i elveløpet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».