17-mai tog gjennom Vadsøs gater, rett etter krigens slutt. I bakgrunnen ses det ødelagte sentrumsområdet.

En underlig følelse gikk de nok med i dette toget - både barn og voksne og de mange spørsmålene som sikkert svirret i hodene på dem. Hva nå - hva skjer videre? Framtidstro måtte de i alle fall ha.

Vel 17 år senere - den første søndagen i august 1962 om formiddagen mellom klokken 11 og 12 hørtes et drønn i store deler av Finnmarkskysten og innlandet med, tror jeg. Den gangen var det ikke så ofte nyheter på radio som i dag. Men klokken 13 kom det i nyhetene at Sovjet hadde sprengt en atombombe over Novaja Semlja. Da var det nok mange av oss unge som stilte mange spørsmål i hodene våre - jeg hadde en våkenatt denne natten, så sterkt opplevde jeg det. Jeg hadde det siste året opplevd målingene av radioaktivt nedfall på nært hold og assisterte enkelte ganger når den som hadde målingene var bortreist. Men vi lærte å leve med denne trusselen, mennesket er "fleksibelt"