"Tør tømmerrende fra Systdalen ved Kviteseidvand, Telemarken."
Baksida av fotografi av tørrenne for å lede tømmer i Systdalen ned i Kviteseidvatnet i Vest-Telemark. Baksida er skannet fordi den er påført en del notater og ei skisse av rennas ...
Baksida av fotografi av tørrenne for å lede tømmer i Systdalen ned i Kviteseidvatnet i Vest-Telemark. Baksida er skannet fordi den er påført en del notater og ei skisse av rennas tverrsnitt. Fotografiet denne informasjonen refererer til er dessverre undereksponert og kontrastfattig. Det er registrert under nummeret SJF-F.005932.
Teksten er slik:
«1906. Tør tømmerrende fra Systdalen ved Kviteseidvand, Telemarken. Bygget 1902. Tilhører Cappelen, Uefos. 702 m. l. Kr. 1 800? Snorret nedover Bråkendalen? 1 m. bred, 1, 3 m. dyb, ca. 10 stokker (3 bundstok). 3 – 4 000 tylt pr. år. Tømmeret spidses i forenden for ej at kløves. Skogfoged Andersen».
Tømmerrenna lå i ei i bratt li i Systdalen i Kviteseid i Vest-Telemark. Denne 702 meter lange renna ble bygd av familieselskapet Cappelen på Ulefoss, som hadde skog i dette området, og som anså ei slik renne for å være den beste muligheten for å få tømmeret ned det bratte terrenget og ut i Kviteseidvatnet. Der kunne det "flåtelegges" (buntes), slepes over Kviteseidvatnet og Flåvatnet og nedover Bandak-Norsjøkanalen til Cappelens sagbruk og tresliperi ved Ulefoss. Dette er ei såkalt "tørrenne", altså en konstruksjon der tømmeret ble rent ned den bratte lia uten at det var vann involvert før det ble kastet ut i Kviteseidvatnet nederst, hvor dette fotografiet er tatt. Renna er bygd av rundtømmer på et underlag av trebukker med varierende høyde, slik at renna har fått en jevnt buet form. Banen for tømmeret har U- eller V-formet tverrsnitt. Sideveggene ble gjort såpass høye for å hindre at stokker skulle sprette ut av renna under vegs og gjøre skade på konstruksjonene, i verste fall også på mennesker som befant seg i nærheten av anlegget når det var i bruk. Slike tørrenner kunne anlegges med betydelig større fall enn de vanntette rennene av planker eller betong som omtrent samtig med at Systdalsrenna ble oppsatt ble bygd ved en del kraftverk i Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt i 1906, fire år etter at renna ble bygd. Disse første åra ble det rent ned 3 - 4 000 tylfter tømmer i denne renna hver sesong. Se også fotografens notater, som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger».
Baksida av fotografi av tørrenne for å lede tømmer i Systdalen ned i Kviteseidvatnet i Vest-Telemark. Baksida er skannet fordi den er påført en del notater og ei skisse av rennas tverrsnitt. Fotografiet denne informasjonen refererer til er dessverre undereksponert og kontrastfattig. Det er registrert under nummeret SJF-F.005932.
Teksten er slik:
«1906. Tør tømmerrende fra Systdalen ved Kviteseidvand, Telemarken. Bygget 1902. Tilhører Cappelen, Uefos. 702 m. l. Kr. 1 800? Snorret nedover Bråkendalen? 1 m. bred, 1, 3 m. dyb, ca. 10 stokker (3 bundstok). 3 – 4 000 tylt pr. år. Tømmeret spidses i forenden for ej at kløves. Skogfoged Andersen».
Tømmerrenna lå i ei i bratt li i Systdalen i Kviteseid i Vest-Telemark. Denne 702 meter lange renna ble bygd av familieselskapet Cappelen på Ulefoss, som hadde skog i dette området, og som anså ei slik renne for å være den beste muligheten for å få tømmeret ned det bratte terrenget og ut i Kviteseidvatnet. Der kunne det "flåtelegges" (buntes), slepes over Kviteseidvatnet og Flåvatnet og nedover Bandak-Norsjøkanalen til Cappelens sagbruk og tresliperi ved Ulefoss. Dette er ei såkalt "tørrenne", altså en konstruksjon der tømmeret ble rent ned den bratte lia uten at det var vann involvert før det ble kastet ut i Kviteseidvatnet nederst, hvor dette fotografiet er tatt. Renna er bygd av rundtømmer på et underlag av trebukker med varierende høyde, slik at renna har fått en jevnt buet form. Banen for tømmeret har U- eller V-formet tverrsnitt. Sideveggene ble gjort såpass høye for å hindre at stokker skulle sprette ut av renna under vegs og gjøre skade på konstruksjonene, i verste fall også på mennesker som befant seg i nærheten av anlegget når det var i bruk. Slike tørrenner kunne anlegges med betydelig større fall enn de vanntette rennene av planker eller betong som omtrent samtig med at Systdalsrenna ble oppsatt ble bygd ved en del kraftverk i Skiensvassdraget. Fotografiet er tatt i 1906, fire år etter at renna ble bygd. Disse første åra ble det rent ned 3 - 4 000 tylfter tømmer i denne renna hver sesong. Se også fotografens notater, som er gjengitt under fanen «Andre opplysninger».
Title
"Tør tømmerrende fra Systdalen ved Kviteseidvand, Telemarken." (Innskrift på baksida av kartong med opplimt kopi av fotografiet.)
Produsents tittel
Dette fotografiet og flere andre som later til å ha samme opphav ble funnet i Norsk Skogmuseums fotoarkiv, der fotograf OT Ljøstad hadde plassert dem i plastmapper merket "NLH".
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».