100
Tømmerkjøreren Johan Rasch brøyter veg for tømmertransport i Svartholtet i Elverum vinteren 1975. Fotografiet er tatt i et område der det tydeligvis hadde vært foretatt en flatehogst. Bare noen få gran- og bjørketrær sto igjen. Til høyre i forgrunnen ser vi deler av ei snødekt tømmervelte. I bakgrunnen sto barskogen tett da dette fotografiet ble tatt. Det kan synes som om det er et far i snøen etter kjøring fram mot velta tidligere på vinteren. Sannsynligvis hadde det falt en god del snø siden forrige gang det ble kjørt tømmer her. Med mye løssnø som underlag ville det bli vel mye friksjonsmotstand for tømmerlassene. Forstmannen Johannes Kåsa antyder at en alminnelig skogshest kunne trekke 1 430 kilo på flat, løs snøveg, 4 000 kilo på fast, god basveg og hele 10 000 kilo på flatt isunderlag. Helt flatt er det ikke i Svartholtet, men tallene indikerer at lasstørrelsen langt på veg kunne tredobles om vegstandarden ble hevet fra «løs snøveg» til «fast basveg», og dette var bakgrunnen for at Johan Rasch brukte tid på å trekke en V- eller A-formet treplog bak hesten sin for å få løssnøen ut av vegfaret. På dette fotografiet ser vi dølahesten skrått forfra. Bak skimter vi tømmerkjøreren, kledd i vadmelsbukser, dongerijakke og topplue, som justerte plogens posisjon mens han holdt i tømmene.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo