Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) brøyter veg for tømmertransport i Svartholtet i Elverum vinteren 1975. Fotografiet er tatt i et forholdsvis åpent lende der det stikker en d...
Johan Rasch var fra småbruket Grønstad i Elverum. Som 14-åring var han vinteren 1930 første gang med faren som «løskar» under tømmerkjøring. Skogsarbeid med øks, svans og barkesp ...
Johan Rasch var fra småbruket Grønstad i Elverum. Som 14-åring var han vinteren 1930 første gang med faren som «løskar» under tømmerkjøring. Skogsarbeid med øks, svans og barkespade ble han også tidlig vant med. Johans far, Oskar Martinussen Rasch, døde under bombinga av Elverum i 1940. Dermed mistet slektningen Torbjørn Rasch, som var statens skogfullmektig i området, en dyktig medarbeider. Torbjørn oppmuntret unge Johan til å overta farens oppgaver. Det gjorde han, ikke bare som tømmerkjører. Johan arbeidet også i tømmerfløtinga på Glomma på strekningen mellom Søstuvika og Hanstadholmen i Elverum, der han etter hvert ble leder for arbeidslaget. Han drev også småbruket etter foreldrene videre, inntil utvidelsen av byggebeltet rundt kommunesenteret i Elverum gjorde videre jordbruk på Grønstad umulig. Også virksomheten som tømmerkjører med hest ble innhentet av moderniteten og dens maskiner. Etter den store skogbrannen på Starmoen i 1976 ønsket arbeidsgiveren – Statskog – at Johan skulle gi opp tømmerkjøringa, og i stedet bidra som tømmerhogger med motorsag som arbeidsredskap, noe han aksepterte. Johan Rasch hadde mange ulike erfaringer fra flere ulike arbeidsfelt i skogbruket, og på sine eldre dager ble han derfor en viktig informant for personalet ved Norsk Skogmuseum, som ligger noen få hundrede meter fra småbruket han bodde på gjennom hele livet. Samtalene med Johan Rasch om skogslivet vitnet om at han var en kar med god evne til å reflektere over sitt virke.
SubjectTømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) brøyter veg for tømmertransport i Svartholtet i Elverum vinteren 1975. Fotografiet er tatt i et forholdsvis åpent lende der det stikker en del smågran og småbjørk opp av snøen. Det kan synes som om det er et far i snøen etter kjøring tidligere på vinteren. Sannsynligvis hadde det i ettertid falt såpass mye snø at hesten gikk med løssnø til knærne. På et slikt underlag ville det bli vel mye friksjonsmotstand for tømmerlassene. Forstmannen Johannes Kåsa antyder at en alminnelig skogshest kunne trekke 1 430 kilo på flat, løs snøveg, 4 000 kilo på fast, god basveg og hele 10 000 kilo på flatt isunderlag. Helt flatt er det ikke i Svartholtet, men tallene indikerer at lasstørrelsen langt på veg kunne tredobles om vegstandarden ble hevet fra «løs snøveg» til «fast basveg», og dette var bakgrunnen for at Johan Rasch brukte tid på å trekke en V- eller A-formet treplog bak hesten sin for å få løssnøen ut av vegfaret. På dette fotografiet ser vi dølahesten skrått forfra. Bak skimter vi tømmerkjøreren, kledd i vadmelsbukser, dongerijakke og topplue, som forsøkte å styre plogen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».